UROET: – Jobbtilfredsheten blant norske leger er fortsatt høy. Men det er urovekkende tegn i tiden, sier legepresident Marit Hermansen. Arkivfoto: Siri Øverland Eriksen Foto:
Leger er mindre fornøyd med jobben
Jobbtilfredsheten blant både sykehusleger og fastleger er på vei ned, viser ny forskning. – Dette er et varsko som myndighetene må følges opp, sier legepresident Marit Hermansen.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Forskere ved Legeforskningsinstituttet (LEF0) har kartlagt jobbtilfredsheten blant leger i 25 år. De nyeste dataene viser at legene er mindre fornøyd enn tidligere.
– Våre tidligere studier dokumenterer at jobbtilfredsheten var økende fra 1994 til 2006. Vår nye studie med data fra 2010 til 2017 viser at jobbtilfredshet blant leger var fortsatt relativt høy, men med en svak nedadgående trend. Nedgangen var statistisk signifikant for fastleger og sykehusleger, sier Judith Rosta, seniorforsker ved LEFO.
For andre legegrupper, som privatpraktiserende leger, kommuneleger, leger i akademiske eller administrative stillinger, var det ikke signifikante endringer.
– På alle måletidspunkter var privatpraktiserende spesialister mest fornøyde. Fastlegene var mer fornøyde enn sykehuslegene, men forskjellen ser ut til å minke over tid, sier Rosta.
Det er en klar sammenheng mellom legenes jobbtilfredshet og pasientsikkerhet. Marit Hermansen, legepresident
Minst fornøyd med arbeidstid
Legenes jobbtilfredshet er kartlagt ved hjelp av et validert måleinstrument («Job Satisfaction Scale»), som bygger på ti aspekter ved arbeidsforholdene.
– Av de ti aspektene ved arbeidsforholdene gikk tilfredsheten med arbeidstid, lønn, anerkjennelse for godt arbeid og frihet til å velge arbeidsmetoder signifikant ned både hos sykehusleger og hos fastleger. Tilfredshet med tildelt ansvarsmengde gikk også ned i fastlegegruppen, forteller forskeren.
Både fastleger og sykehusleger var mest fornøyd med «forholdet med kolleger» og mest misfornøyd med «arbeidstid».
– Hva er årsaken til at leger er mindre fornøyd med jobben?
– Nedgangen i tilfredshet skyldes nok først og fremst endringer i legerollen, med opplevelse av redusert profesjonell autonomi. Når legerollen ikke lenger oppleves som så stor del av egen identitet og livsstil, men ses mer på som en vanlig jobb, kan forventningene til for eksempel forutsigbar arbeidstid og ansvarsforhold endre seg. Noe kan sikkert også tilskrives helsevesenets omorganiseringer, sier Rusta, og nevner blant annet samhandlingsreformen.
– Varsko som må følges opp
Marit Hermansen, president i Legeforeningen, er ikke overrasket over funnene.
– Jobbtilfredsheten blant norske leger er fortsatt høy. Men det er urovekkende tegn i tiden. Mange sykehusleger og fastleger opplever en tøffere arbeidshverdag. Rammevilkårene for å yte god pasientbehandling er under press, noe også andre kartlegginger bekrefter, sier Hermansen, og viser blant annet til myndighetenes evaluering av fastlegeordningen.
– Det er en klar sammenheng mellom legenes jobbtilfredshet og pasientsikkerhet. Dette er et varsko som myndighetene må følges opp, blant annet gjennom Forbedringsundersøkelsen i sykehus. Legeforeningen jobber målrettet med å bedre situasjonen, blant annet gjennom vårt nye satsingsområde «Tid til en god legehverdag», sier hun.
Kan påvirke pasientbehandlingen
Rosta understreker at forskning på legers jobbtilfredshet er viktig.
– Det er vist at jobbtilfredshet blant leger kan ha betydning for folkehelsen. Høy jobbtilfredshet har positiv innflytelse på legenes egen psykiske og fysiske helse, som igjen er vist å gi bedre kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Jobbtilfredshet påvirker også legers videre karrierevalg. Lav rekruttering til allmennmedisin og overgang til annen spesialitet er et økende problem i Norge. Å forbedre legenes jobbtilfredshet kan derfor både bidra til at flere leger forblir i yrket og ønsker å være fastleger, sier hun.
