En bro til psykisk sykdomsforståelse?
En bro mellom disiplinene som håndterer sykdom og sykdomsforståelse, kan svekke stereotypier rundt psykiske lidelser – og gjøre psykisk sykdom mindre skambelagt.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Mathias Kvam, psykologistudent ved NTNU
EN STOR DEL av psykologien handler om det biologiske aspektet ved mennesker. Gjennom studieløpet lærer vi om hvordan gener, nervesystem og atferd påvirker individer ulikt. Likevel ser man et stort skille i den vitenskapelige diskursen mellom hva som er fysiske og psykiske lidelser.
Dette er underlig ettersom vi i dagens paradigme vet at schizofreni, bipolare lidelser og fobier har biologiske opphav. Flere av de som sliter med psykiske lidelser, har blitt gitt andre genetiske faktorer, som gjør at de i større grad er predisponible for å bli syke. Det er altså biologiske faktorer som slår ut psykisk.
POSITIV TENKING? - Kan du ikke bare slutte å være depressiv? Flere av de som sliter psykisk, blir spurt om dette, som om de har valgt situasjonen selv. Som om de har fordeler av å ligge i sengen store deler av dagen, og at det gir noen form for glede. Hvis det var så enkelt som å tenke positivt, er det lite trolig at noen som er sengeliggende, ville ha valgt de ovenfornevnte omstendighetene.
Noen av de som sliter med kronisk depresjon, har en annen flyt av kjemiske stoffer i hjernen, noe som ikke gjør det like lett å fungere daglig.
MEDISINER. Det mange ikke tenker på når det kommer til medisiner, er at de ikke bare fungerer på hjernen. De fleste er kjent med ibux og bruken mot smerter og feber. Smertestillende medisin, som andre legemidler, aktiverer nevrotransmittere som fungerer på hele kroppen. Det vil si at når du tar en ibux og blir uvel i magen, er det fordi virkestoffene fungerer på hele kroppen.
Et bedre eksempel på dette er de eldre medisinene mot schizofreni, der første generasjon av antipsykotika dempet psykotiske episoder, men gjorde at pasientene kunne få ufrivillige muskelrykninger som å stikke ut tungen.
De som sliter psykisk, ses ofte på som svake eller ustabile
SYKDOMSFORSTÅELSE. Poenget er at man må være mer forsiktig med den grove inndeling av fysiske og psykiske sykdommer, der fysiske årsaker kan ha psykiske opphav og vis versa. Hvis man mister jobben, noen man er glad i, eller muligheten til å stå på egne ben, er det kun de mest resiliente som ikke vil la seg påvirke psykisk eller føle et tap. På den samme måten kan det å slite psykisk, gå utover fysiske funksjoner: De som har vært sengeliggende i årevis, vil ha nedsatt fysisk funksjonsevne i forhold til Ola og Kari Nordmann.
Hjernen er en del av kroppen. De som sliter med psykiske lidelser, blir ofte sett på som svake eller ustabile. En bro mellom disiplinene som håndterer sykdom og sykdomsforståelse, vil lede til svekkelse av stereotypier omgitt psykiske lidelser, som kan gjøre det mindre skambelagt å snakke om.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019
