MOTIVASJON: - Når noen vil starte på lavkarbo-diett, er de motiverte til å endre kostholdet, sier ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. Foto: Julie Kalveland

Finner liten effekt - likevel positiv til lavkarbo

Anne-Marie Aas forsker på lavkarbo-kosthold og diabetes: – Det er viktigere å spise sunne matvarer enn å tenke på andelen av karbohydrater i kostholdet. Men Aas ser likevel ingen problemer med at personer med diabetes går på lavkarbo-diett – så lenge de får god veiledning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Lavkarbo-kosthold

Kosthold hvor andelen av karbohydrater reduseres og inntaket av protein og/eller fett økes.Formålet er å gå ned i vekt eller stabilisere vekten, og bedre blodsukkerkontrollen.

Flertallet av alle pasienter med type 2-diabetes har overvekt eller fedme. Lavkarbo-dietter har blitt populære slankedietter de senere årene.

– Det har vært mye diskusjon om lavkarbo-kost de siste 20 årene. Mange i det vitenskapelige miljøet og lekfolk har hevdet at lavkarbo er gunstig for å forebygge diabetes og gå ned i vekt, og spesielt om du har fått type 2-diabetes, sier klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis Anne-Marie Aas ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO).

Nylig var hun invitert inn til den europeiske diabeteskongressen for å holde innlegg om hva forskningen kan si oss om lavkarbo og diabetes, med utgangspunkt i en oversiktsartikkel over feltet som hun og kolleger sto bak.

Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Diabetes, Obesity and Metabolism i fjor. Aas ledet også arbeidsgruppen «Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme» for den gjeldende versjonen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.

– Lavkarbo-kosthold har en effekt på blodsukkerregulering, vekt og blodtrykk, men effekten er like god for kosthold med høyere karbohydratinnhold, som følger vanlige retningslinjer. Det er viktigere å spise sunne matvarer, enn andelen av karbohydrater i kostholdet.

Kortsiktig effekt

I juli publiserte tidsskriftet Diabetologia en dansk studie hvor forfatterne konkluderer med at et kosthold med redusert inntak av karbohydrater og høyt proteininnhold har positive effekter på blodsukkerregulering og leverfett hos personer med type 2-diabetes.

– Denne studien viser, som andre korttidsstudier, positive effekter, sier Aas, som understreker at det er et fortrinn ved studiedesignet at forskerne har hatt full kontroll på hva deltakerne har spist.

– Men i vår oversiktsartikkel fant vi at det er snakk om en svært liten forskjell på blodsukkerreguleringen i gruppen med høyt karbohydratinntak og gruppen med lavt karbohydratinntak, kun 0,09 prosent i HbA1c. Det er ikke klinisk signifikant. Kostholdsanbefalinger bør ta utgangspunkt i langtidsresultater.

Omdiskutert definisjon

Det har vært diskusjon om hva som skal defineres som lavkarbo, og ulike dietter opererer med ulike definisjoner.

– Da vi lagde oversiktsartikkelen, brukte vi en definisjon som den amerikanske diabetesforeningen har benyttet seg av. Den tilsier at under førti prosent av energien kommer fra karbohydrater. Flere forskere har hevdet at det ikke er riktig å inkludere kosthold med mer enn tyve prosent energi fra karbohydrater som lavkarbo, og at effekten er bedre jo lavere karbohydratinntaket er.

Derfor gikk Aas og kollegene inn i tallmaterialet for å hente ut tall for subgrupper.

– Det er ikke en større effekt for dem som har et veldig lavt innhold av karbohydrater i kosten. Vi ser isteden et høyere LDL-kolesterolnivå. Vi finner også en dårligere etterlevelse av dietten. Jeg tolker dette som at denne typen dietter blir for ekstreme til at folk greier å følge dem i det lange løp, og at det kan bli mye mettet fett i kosten.

Sier ja til lavkarbo

Til tross for at hun ikke tror at lavkarbo-kosthold trumfer vanlige anbefalinger, er Aas positiv til pasienter som oppsøker henne med lavkarbo-planer.

– Jeg får spørsmål fra pasienter om lavkarbo-dietter stadig vekk. Da svarer jeg at de gjerne må prøve det ut. Det er bra å redusere inntaket av raske karbohydrater som brød, ris og pasta. Men jeg understreker at det er viktig ikke å utelate karbohydratrike matvarer som er viktige kilder til vitaminer og mineraler, som for eksempel helkorn og belgvekster, og at de raske karbohydratene ikke erstattes med mettet fett som creme fraiche, men heller øker inntaket av umettet fett, som for eksempel nøtter.

– Så du mener ikke at klinikere bør avvise lavkarbo i lys av forskningen?

– Nei, tvert imot. Når noen vil starte på lavkarbo-diett, er de motivert til å endre kostholdet og det er bra, men det er viktig å gi god veiledning med tanke på fettkvalitet og karbohydrater.

– For noen virker lavkarbo, for andre gjør det ikke det. De siste studiene viser at det finnes mange veier til Rom – og at vi må være lydhøre for pasientenes ønsker og tilpasse rådene våre etter det.

Det arbeides i disse dager med å oppdatere Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, men Aas tror ikke det vil bli endringer i kostholds-anbefalingene.

– I den gjeldende retningslinjen, som er fra 2016, skrev vi at moderat lavkarbo-kost kan brukes så lenge det sikres at kosten også inneholder de viktige karbohydratholdige matvarene og ikke har for mye mettet fett. Den anbefalingen står ved lag: Den eneste forskjellen i dag er at vi nå har et enda bedre kunnskapsgrunnlag for anbefalingen.

Powered by Labrador CMS