Psykisk sykdom er prioritert, men fortsatt stigmatisert

Kronikk: Else Høibraaten, dr.med. og medisinsk sjef i H. Lundbeck AS

I FORBINDELSE med Verdensdagen for psykisk helse inviterte Dagens Medisin til et møte om psykisk sykdom 9. oktober. At helseminister Bent Høie (H) valgte å delta, er et tegn på at psykisk helse er prioritert.

Debatten om behandling av psykisk sykdom preges av divergerende syn, og jeg vil tro at mange er i tvil om hva som er god behandling i denne til tider opphetede debatten. Vi vet også at mange med psykisk sykdom, som alvorlig depresjon og schizofreni, ikke er adekvat behandlet. Det er synd at denne pasientgruppen må lide.

Denne gruppen pasienter har ikke en «høy» stemme i den offentlige debatten. Det er en «stille» gruppe sammenlignet med alle medieoppslag om pasienter som «krever» i etterkant av ny behandling for kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom.

STIGMATISERING. Vi har alle en psykisk helse, og nesten halvparten av oss opplever psykiske vansker i løpet av livet. Mellom en tredel og halvparten av befolkningen vil oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Likevel er psykiske lidelser fortsatt omgitt med et stort stigma, og mange deprimerte pasienter får i hverdagen tilbakemelding om å ta seg sammen. At diagnosen depresjon er diskutert i mediene som en livsstilssykdom som ikke trenger behandling, er noe som ytterligere øker stigma for den enkelte deprimerte pasient.

En studie som ble utført på pasienter med depresjon, viste at 79 prosent av deltakerne hadde opplevd en eller annen form for diskriminering.

FORSKJELLSBEHANDLING. I tillegg hadde 25 prosent – på ett eller annet tidspunkt – unngått å søke en jobb fordi de fryktet å bli forskjellsbehandlet som følge av depresjonen (Lasalvia 2014). Mangel på kunnskap om psykiske lidelser samt frykt skiller dette fra de vanligste somatiske sykdommer. Usikkerhet om behandling bidrar, det er lettere å forholde seg til kolesterolsenkende behandling hvor en blodprøve kan gi deg svar om effekt.

Mediene nevner ofte «psykiatrisk pasient» i forbindelse med omtale av hendelser, og psykiatrisk sykdom utelates fra CV-er i forbindelse med jobbsøknad. Vi bør alle gå i oss selv, i rollen som pårørende, venn, arbeidsgiver, journalist eller behandler.

FREMSKRITT. I historisk perspektiv ble behandling av schizofreni betydelig forbedret med innføring av antipsykotika på 1950 tallet. Etter dette er det forsket frem nye og bedre medikamenter til behandling av disse pasientene, og forskningen forsetter for å spesielt redusere bivirkninger. Det er i dag en rekke medikamenter som er effektive mot schizofreni, men hvor bivirkningsprofilene er ulike, og det er igjen viktig at den enkelte pasient får korrekt individualisert behandling.

Det har vært sådd tvil om konsekvensene av langtidsbehandling med antipsykotika, men store undersøkelser fra pasienter med schizofreni i Finland og Sverige viser at behandling med antipsykotika reduserer både mortalitet og morbiditet hos denne pasientgruppen (Taipale 2017, Tiihonen 2018).

I Norge er det bevilget store summer til «medikamentfrie behandlingstilbud». Dette kan gi inntrykk av at schizofreni ikke er en sykdom som har behov for medikamentell behandling. Mange ønsker dette velkommen, men man har ikke en dokumentert effekt av dette tilbudet, som i tillegg går på tvers av gjeldende behandlingsretningslinjer nasjonalt og internasjonalt.

«LYKKEPILLER». Det er viktig at legemidler blir brukt på korrekt pasient og ved korrekt indikasjon – og at bivirkningsbyrden er minst mulig for den enkelte pasient. Det er viktig at behandlere har god og relevant opplæring i psykofarmakologi og komorbiditet, samt at de har en mulighet til å få informasjon om nye medikamenter som forskes frem for deres pasienter.

De siste årene har det vært store medieoppslag med påstander om at «lykkepiller virker ikke». «Lykkepille»-begrepet insinuerer at depresjon ikke er en sykdom, og at antidepressiva gir lykke. Dette er fjernt fra virkeligheten for en alvorlig deprimert pasient som i sin bunnløse fortvilelse kan stå på randen av selvmord. Dette kan være ytterste konsekvens av en ubehandlet depresjon, og pasienter bør behandles før det går så langt. En stor studie (Cipriani 2018) fastslår en gang for alle at antidepressiva er effektive i behandling av depresjon. Dette er meget viktig informasjon for berørte pasienter og behandlere som dessverre sjelden blir sitert i media som foretrekker å kommunisere motsatt budskap.

SAMSPILL. Det er fortsatt mye vi ikke vet om psykiske lidelser. Forskningen baserer seg på komplekse metoder som gir innsikt i risikofaktorer og miljømessig påvirkning av sykdom, biologi, translasjonsmedisin, genetikk og genetiske modeller, hjerneavbilding og kliniske manifestasjoner. Forskerne er likevel optimistiske tanke på muligheten for gjennombrudd i forståelsen i løpet av de neste tiårene

Medikamenter er selvfølgelig ikke eneste alternativ ved psykisk sykdom, men en viktig og avgjørende del av et bredt behandlingsopplegg for svært mange.

Det er viktig at miljøene står sammen og at pasientens behov står i sentrum. Som i all annen forskning og behandling er vi avhengig av samarbeid, og det er viktig at media, private og offentlig aktører, også i Norge, kan jobbe sammen.

Interessekonflikt/disclaimer: H. Lundbeck AS er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen hjernesykdommer. Artikkelforfatteren er også styremedlem i Nansen Neuroscience Network.

Referanser:
Cipriani A et al, Lancet. 2018; 391: 1357–66
Tiihonen J et al, JAMA Psychiatry. 2017;74(7):686-693
Taipale et al, Schizophr Res. 2018 Jul; 197:274-280.
Lasalvia, A. et al.  The Lancet 2012, Oct 18, doi: 10.1016/S0140-6736(12)61379-8

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2019