Foto:

Bryter frist for strålebehandling for over halvparten av kreftpasientene

–  Vi tror ikke at manglende måloppnåelser for pakkeforløpene medfører økt dødelighet for pasientene, men vi vet ikke sikkert, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene i Norge skal inkluderes i et pakkeforløp, og komme gjennom behandlingen på anbefalt tid.

Tallene fra de første tre månedene i år viser at 65,2 av alle pakkeforløpene gjennomføres innen fristen som er satt.

Men for både for kirurgi og for strålebehandling er peker pilen nedover sammenlignet med tidligere år, og det gjelder de fleste kreftformer.

Pasientene venter på strålebehandling

Innen strålebehandling nådde sykehusene dette målet i under halvparten av forløpene: Måloppnåelsen for landet som helhet og alle kreftformer var kun 45,7 prosent i perioden.

Helsedirektør Bjørn Guldvog vil ha grep om situasjonen.

– Hva vil Hdir foreslå gjøre med dette?

– Vi vil gå i drøfting med de regionale helseforetakene, og ta opp dette på det første fagdirektørmøtet vi skal ha med dem. Vi må vite hva det er som skjer med pakkeforløpene nå, og få kunnskap om hvorfor gjennomføringsgraden faller, og da særlig når det gjelder strålebehandling, sier han til Dagens Medisin.
– Vi må også vite mer om regionale og lokale variasjoner, og se om noen steder streder mer enn andre. Så dette må vi få grep om.

– Foreløpig vet vi lite om hvorvidt dette får negative konsekvenser for enkeltpasienter, sier han.

– All den tid man ikke vet om det får negative konsekvenser for pasientene, så må man også anta at det kan ha det?

 –  Pakkeforløpene skal først og fremst gi større grad av forutsigbarhet, og en god helhetlig opplevelse for kreftpasientene. Pakkeforløpene er ikke først og fremst laget for å øke overlevelse og konkrete behandlingsresultater. Men når det er slik at vi nå ser at dette trekker i en uønsket retning så må vi spørre om det har negative konsekvenser. Vi må være trygge på at man gjør alt for at det ikke skal skje.

– Hvor kritisk vil du si at situasjonen er?

–  Vi tror ikke at dette medfører økt dødelighet for pasientene, men vi vet ikke sikkert. Vi kan ikke forholde oss passive til dette, og må derfor få mer presis kunnskap. Derfor skal vi utfordre sykehusene på dette.
–  Jeg er enig i at vi må se på dette raskt. Men vi sitter ikke med informasjon som sier at dette er en akutt problemstilling for pasientene, som jeg tror blir godt ivaretatt.

–  Vi vet at en problemstilling er at noen pakkeforløp planlegges så stramt, at pasientene opplever at det går for raskt. Noen pasienter kan ønske seg mer tid i enkelte faser av sykdommen.

  • Helseforetakene nådde nesten målet innen kirurgisk kreftbehandling (alle kreftformer), der landsgjennomsnittet var at 69,5 av pasientene kom gjennom pakkeforløpet til anbefalt tid i 1. tertial 2019. Helse Sør-Øst RHF hadde best måloppnåelse med 70,4 prosent.
  • Av de store kreftformene (målt i antall pasienter) er det kun medikamentell behandling av lungekreft som har oppnådd 70 prosent-målet i alle år 2017-2019.
  • Enkelte mindre (målt i antall pasienter) kreftformer har god måloppnåelse, men her må man se antall pasienter opp mot prosenttallene. For eksempel hadde strålebehandling av nyrekreft en måloppnåelse på 100 prosent i 1. tertial 2019, men det var kun 2 pasienter som fikk slik behandling.
Powered by Labrador CMS