VARSLER SIN AVGANG: Herlof Nilssen takket for seg under styremøtet torsdag. Men han fortsetter i stillingen frem til erstatteren er på plass. I bakgrunnen styreleder Einar Strømsvåg. Foto: Målfrid Bordvik

Herlof Nilssen går av som Helse Vest-direktør

I 18 år har han vært administrerende direktør i Helse Vest RHF og balansert mellom fag, politikk og butikk. Nå vil han overlate sjefsstolen til yngre krefter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

– Det er klokt at nytt blod tar denne jobben videre nå. Jeg har en avtale som gjorde at det var et aktuelt tidspunkt å vurdere min avgang. Det har vært en hel fantastisk reise, men i dag har jeg meddelt styret at jeg vil overlate stafettpinnen til yngre krefter, sier Herlof Nilssen (61) til Dagens Medisin.  

Styret ble orientert om avgangen på tampen av torsdagens styremøte i Helse Vest. Nå begynner jakten på hans etterfølger og Nilssen forlater ikke skuta før en ny skipper er på plass. Men rekrutteringsprosessen har den erfarne helselederen fullt og helt tenkt å overlate til styret.

– Det skal jeg ikke blande meg opp i. Men jeg skal bestrebe meg på å gjøre en god jobb helt til den dagen en ny direktør er på plass, forsikrer Nilssen. Etter det skal han være rådgiver og til disposisjon for styret. Han ønsker seg flere styreverv, men ser det også som naturlig å gå ut av noen av de mange styrene han sitter i nå.

– Arbeidsnarkoman
– Jeg håper at noen kan bruke min kompetanse, men etter å ha jobbet døgnet rundt gjør det ikke noe med litt fritid nå.

Men for mye fritid ser han ikke for seg.

– Jeg er arbeidsnarkoman. Jeg kan ikke tenke meg at jeg ikke skal gjøre noen ting, sier Nilssen.

– Du beholder direktørlønnen og alle andre goder. Tror du det vil irritere folk?

– Det er sikkert noen som irriterer seg, for det er noen som irriterer seg over det meste.

 Trigget av utfordringene
Herlof Nilssen har vært med i toppen av Helse-Norge siden daværende helseminister Tore Tønne (Ap) i rekordfart utviklet og iverksatte foretaksmodellen i spesialisthelsetjenesten i 2001. Fire regionale helseforetak skulle styre sykehusene – eller foretakene som de nå skulle hete, i sin region. Herlof Nilssen ble ansatt som administrerende direktør i Helse Vest RHF. Ingen RHF-direktør har sittet lenger enn ham.

– Hva fikk en sivilingeniør fra NTNU med erfaring som rådmann i Bømlo og Randaberg, og som var administrerende direktør i et reiseselskap til å tro at han var mannen som var best egnet til å etablere, bygge opp og drifte et regionalt helseforetak?

– Jeg ble trigget av utfordringene som lå i en slik jobb da jeg ble kontaktet av et rekrutteringsfirma. Frem til da hadde jeg hatt flere jobber i spenningsrommet mellom forretningsdrift og poltikk. Det trivdes jeg godt med, sier Nilssen.

Han beskrives som en energibunt med mange jern i ilden. Frem til han ble toppleder i Helse-Norge, hadde han ulike styreverv ved siden av jobb. Engasjementet og ønsket om å lykkes, har alltid stått sterkt hos mannen - som vokste opp i et bedehusmiljø på Bømlo - enten det handlet om idrett eller resultater i jobb.

Jeg fikk litt kjeft av sjefen da Herlof Nilssen

Frøet om en jobb i helsetjenesten ble sådd allerede noen år før han inntok sjefsstolen i Helse Vest. Da ble han tilbudt jobben som sykehusdirektør i Stavanger – et tilbud han takket pent nei til da. I 2001 nappet han på headhunternes agn.

– Jeg trodde jeg skulle overleve i to år slik ledere i helsetjenesten hadde for vane på den tiden, sier Nilssen. Utsagnet følges av den karakteristiske latteren. Hans humør og også latteren mener han selv har vært god å ha når det har stormet som verst. For stormer og kamper har det vært.

– Jeg bruker humør for å bli kjent med folk, men jeg er ikke så strategisk at jeg bruker humøret bevisst. Jeg har et lyst sinn og har aldri hatt en våkenatt på grunn av jobb. Og det har ikke manglet på vanskelige saker.   

Nevrokirurgi var mest krevende
– Hva har vært den aller vanskeligste?

– Nevrokirurgikonflikten mellom Haukeland og Sykehuset Stavanger mellom 2005 og 2007. Den lærte hele Vestlandet noe – og den lærte meg mye. Slike saker har ingen vinnere. Bare tapere.

Kampen sto mellom sterke fagmiljøer hvor Haukeland mente nevrokirurgien på Vestlandet måtte sentraliseres i Bergen. I Stavanger ville de ha fortsatt aktivitet også der.

Det endte med nevrokirurgi begge steder, og med Haukeland som et spisskompetansesenter i tillegg.

– Det var den løsningen jeg ville ha hele tiden. Jeg lærte mye om å finne kompromisser, samarbeid, lagbygging og å skape samhold. Men det var en krevende tid, sier Nilssen.

Men også ti år med debatt og krangling om funksjonsfordeling i Sogn og Fjordane har vært en utfordring. Det handlet om lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjordeid, om akuttfunksjoner og om sykehuset i Førde.

– Det tok ti år å gå opp det landskapet. Men vi har lykkes med å ta foretaket fra å være blant det dårligste i landet til at det nå ligger helt i toppsjiktet uansett hva man måler.

Aksjonene mot Helse Vest har heller ikke uteblitt i kampen for å redde sykehuset i Odda. Herlof Nilssen var ikke særlig populær blant de ansatte eller i befolkningen på Vestlandet som kjempet for sine lokalsykehus.   

Maktens mann
Herlof Nilssen beskrives av mange som en maktens mann som navigerer godt gjennom systemet for å få igjennom det han vil uten å skape unødig støy og motstand. Han bygger allianser i forvaltning som i politikk. I den siste maktkåringen til Dagens Medisin var han blant topp fem og den aller mektigste blant de fire direktørene i de regionale helseforetakene.

Nilssen har navigert godt i spenningsfeltet mellom fag og politikk. 

– Noe av suksessen er å definere handlingsrommet. Det er en balansegang. Du må vite hvor det politiske landskapet er, og du må vite hvor statsråden er. Du må fange opp signalene derfra. Får du til det, er handlingsrommet stort.

Det har vært lite støy rundt direktøren som nå trer til side. Han er en balansekunstner som behersker spillet, sies det om ham. Men av og til har også han tråkket over.

Fikk kjeft av sjefen
Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie gikk til valg på at de skulle legge ned de regionale helseforetakene.

– Da de inntok maktens korridorer i 2013, fremsto du ikke som en lojal balansekunstner da du gikk ut og sa at det nok ikke kom til å skje?

– Jeg fikk litt kjeft av sjefen da. Men jeg kunne ikke se noen alternativ modell som var bedre. Og jeg visste hva jeg tok over i 2002. Det må være staten som eier sykehusene. Det er en del ting som kan gjøre annerledes og bli bedre, men de regionale helseforetakene er nå her fortsatt, sier Nilssen.

– Mange mener det er en forutsetning for å kunne være leder i helsesektoren at man er lege eller i det minste har helsefaglig bakgrunn. Du er sivilingeniør og den som har sittet lengst på toppen i Helse-Norge. Hvordan har du fått det til?

– Jeg har alltid ansatt svært dyktige og faglig sterke fagdirektører og folk rundt meg. Så har jeg og vi et stort nettverk. Men det aller viktigste, tror jeg, er at jeg sier hva jeg gjør og gjør det jeg sier. Det vet folk. Og så har jeg vært strategisk i min planlegging og utvikling av Helse-Vest.   

Powered by Labrador CMS