Brev til pasienten: «Helt ærlig? Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg»

Innlegg: Grunde Varting, psykolog ved Ungdomspsykiatrisk klinikk, Akershus universitetssykehus HF

JEG JOBBER som psykolog i offentlig psykisk helsevern. Du kjenner meg kanskje som en del av systemet som ikke gir pasienter den hjelpen de trenger. Som feilbehandler, overbehandler og underbehandler. Som ikke er effektiv nok, som ikke tar hensyn til personene bak sykdommen eller deres pårørende. Som ikke tar pasientene på alvor. Som ikke forstår. Du er skeptisk når jeg sier at jeg kan hjelpe, og det er naturlig. Det bør du være.

Jeg vet ikke om du har lyst til å høre hva jeg har å si, men jeg tror vi må snakke sammen.

INGEN GARANTI. Jeg forstår at du har mange spørsmål. Du vet ikke om du kan stole på meg etter alt som har skjedd. Alt du har opplevd. Alt du har lest og hørt. Jeg forstår det. Det er vondt å erkjenne, men jeg er nok ikke alt du håpet jeg skulle være. Jeg vet du har blitt skuffet, og jeg vet du har blitt ledet an. Jeg skulle så gjerne ha levd opp til forventningene, men det klarer jeg ikke. I stedet skal jeg forsøke å være helt ærlig med deg. Det fortjener du.

Den ærlige sannheten er at jeg ikke vet om jeg kan hjelpe deg. Det finnes ingen behandler i verden som kan gi deg den garantien. Det finnes ingen medisin, behandlingsmetode eller tiltak vi med sikkerhet kan si vil hjelpe akkurat deg. Jeg håper du forstår at jeg gjerne tar min del av skylden der den er berettiget, og jeg håper også at du forstår at jeg ikke kan ta ansvar for det jeg ikke har noen kontroll over. Jeg tror vi begge stort sett gjør så godt vi kan, og når vi ikke lykkes så er det ikke nødvendigvis noens feil.

ET FELLESPROSJEKT. Den ærlige sannheten er at behandling er et fellesprosjekt. Jeg og andre rundt deg kan bistå så godt vi kan, men det tyngste ansvaret – og de største skrittene – er det alltid du selv som må ta. Jeg vet det er tungt å høre, men sånn er det. Jeg skulle gjerne ha gjort det for deg. Virkelig. Likevel tror jeg ikke dette hadde vært bra for noen av oss. Den styrken du søker, kommer gjennom positive erfaringer, og den skal og må tilskrives deg selv.

Den ærlige sannheten er at livet er komplekst. Det er så utrolig mye både i og rundt deg som vi aldri kan forstå eller kontrollere. Noen ganger er det positivt, andre ganger negativt. Noen ganger begge deler. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å forstå hvordan dette føles for deg, og du må gjøre ditt for å bli forstått. Det er ikke alltid vi vil se det på samme vis, men det bør ikke bety at vi ikke forsøker.

TILLITEN. Den ærlige sannheten er at vi møtes under forhold og premisser som ikke kommer noen av oss til gode. Du kommer til et helsevesen som stadig bygges ned, med mindre tid og ressurser til å hjelpe akkurat deg. Du føler deg kanskje forbigått og nedprioritert, og det tror jeg du har rett i. Du føler deg kanskje misforstått og stemplet, og noen ganger føler du at behandlingen har gjort livet vanskeligere. Jeg tror du har rett i det også. Jeg tror at vi egentlig ønsker hverandre godt, og jeg håper at vi etter hvert kan få den tiden og de ressursene vi trenger.

Når vi møtes neste gang, håper jeg vi har en bedre forståelse av hverandre. Jeg håper vi kan sette oss felles mål, fordele ansvar og oppgaver på en god måte, og jeg håper vi kan bygge det tillitsbåndet som er nødvendig for å hjelpe hverandre fremover.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/14-2019