Prisen for ALIS-leger varierer med 250.000 kroner

BERGEN (Dagens Medisin):

 – Kostnadene til lønn og sosiale utgifter for en ALIS-lege varierer i kartleggingen fra 918.00 kroner til 1. 18 millioner kroner. I tillegg kommer driftskostnader og utdanningskostnader, sier forskningsleder Birgit Abelsen ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). Hun står bak kartleggingen som hun presenterte for de nærmere 150 deltagerne på fastlegekonferansen i Bergen i dag fredag.

Samensatte årsaker
Abelsen påpeker at det ikke er mulig å gi en gjennomsnittspris. Mange forhold spiller inn når kommunenes kostnader knyttet til ALIS-legene skal vurderes. Årsakene til forskjellene er mange og sammensatte.

– Hvorfor er det dyrest å gå inn i fastlegepraksis hvor alle er selvstendig næringsdrivende?

– Jeg kan ikke gi noe sikkert svar på det. Det er få ALIS-leger inkludert i kartleggingen og det kan være tilfeldig variasjon. Utover det kan en forklaring være at det er større legekontor med flere ansatte og at det er gjort større investeringer både i utstyr og lokaler. I startfasen kan det også se ut til å være noen særlige transaksjonskostnader som handler om mindre fleksibilitet og fellesskapsløsninger enn ved de kommunale legekontorene, sier Abelsen.

Og hun legger til:

- Det er et tydelig skille om ALIS-legen overtar en pasientliste som kommunen selv eier eller om kommunen må kjøpe en liste fra en privat eier så ALIS-legen får en pasientliste.

– Det høres litt ut som om pasientene selges. Er jeg til salgs?

– Ja på en måte er du det. Men det er legens praksis som selges. Den omfatter pasientene på listen, men også omdømme til legen som selger, felleskapet, beliggenheten samt kontorfasiliteter og utstyr, sier Abelsen.

Fleksible løsninger
I ALIS-Vest prosjektet som startet i 2017 er alle de 12 unge legene i spesialisering ansatt i kommunen med fast lønn. Det er kommunen som dekker alle kostnader, uavhengig av etablerings- og driftsform, utover hovedmodellen for finansiering av fastlegeordningen.

I utgangspunktet er det den enkelte kommune som sammen med ALIS-legen avgjør innholdet i jobben og lønnsnivå. Hvordan kommunene organiserer ALIS-ordningen varierer mye.

Noen steder går de unge legene inn i en privat fastlegepraksis hvor alle er selvstendig næringsdrivende. I andre kommuner går ALIS-legene inn i kommunalt eide og drevne fastlegekontor. Noen ALIS-leger overtar etablerte pasientlister. Andre bygger sin egen nye pasientliste.

Abelsen forteller at det ligger også innbakt i ALIS-ordningen at legene starter ut som fastlønnede og gradvis kan gli over i næringsdrift. Ingen har så langt gjort det. 

–  Det handler mye om hvilke preferanser legene har. Ulike driftsmodeller gir større valgmulighet. Muligheten for å velge driftsmodell øker rekrutteringspotensialet til fastlegeordningen, sier Abelsen.

Mange myter
Hun mener det eksisterer en del myter og til dels uriktige forestillinger om hva ALIS-leger koster kommunen. ALIS-Vest har eksistert i snart to år. Det er enda noen år før legene i prosjektet er ferdige spesialister i allmennmedisin.

– Det fulle kostnadsbildet har vi derfor ikke. Men jeg tror det er en fordel at vi legger fram det vi vet så langt om kostnadene for å bidra til en konstruktiv og kunnskapsbasert offentlig debatt, sier Abelsen.

Så langt er de ungene legene som er med i ordningen fornøyde. Syv av de opprinnelig 12 er fortsatt ALIS-leger.