Rehabilitering: Ambisiøse mål fordrer de rette tiltakene

Norge har et stort potensial for å utvikle norsk helsenæring og fremtidens rehabiliteringstjenester. Sunnaas sykehus har de faglige forutsetningene for å etablere et senter for teknologisk intervensjon i rehabilitering.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Sveinung Tornås

Kronikk: Sveinung Tornås, innovasjonssjef ved Sunnaas sykehus HF
Kathrine Myhre, administrerende direktør i Norway Health Tech

TITUSENER AV mennesker kommer til skade eller blir akutt syke hvert år i Norge, med omfattende behov for rehabilitering og opptrening som følge. De hardest skadde kommer til Sunnaas sykehus, mange med livsvarige behov.

Felles for de fleste rehabiliteringspasienter er at de trenger hjelpemidler og ulike teknologier til opptrening, med mål om å gjenvinne størst mulig grad av selvstendighet og funksjon i hverdagen.

Kathrine Myhre

STORE MULIGHETER. Fremtidens rehabiliteringstjenester og utstyr vil i vesentlig grad bygge på moderne teknologi. Her ligger det store muligheter for norsk helseindustri.

Helsenæringsmeldingen «Sammen om verdiskaping og bedre tjenester» har ambisiøse mål: Økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser – og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste. Ambisiøse mål fordrer de riktige tiltakene, men her er meldingen vesentlig mindre konkret. Utstrakt samarbeid med norsk helseindustri de siste årene har gitt sykehuset viktige erfaringer om nødvendige tiltak.

FORPLIKTENDE SAMARBEID. Tett kontakt med bedrifter gjennom år gir resultater. Klynger og miljøer som Norway Health Tech har satt Sunnaas i tett kontakt med om lag 100 bedrifter de siste seks årene, noe som har medført konkret samarbeid med mer enn 25 av dem.

I mars 2019 åpnet sykehuset Norges første senter for robotassistert armtrening, og i oktober 2018 kom landets første helautomatiske løsning for desinfisering av smitterom. I mai 2019 kunne de første sykepleiere ta i bruk mobiltelefoner for administrering av arbeidsoppgaver på pasientenes rom, og sykehuset etablerer nå prosjekter for å utrede hvordan humanoide roboter i full menneskestørrelse kan gjøre konkrete arbeidsoppgaver i sykehuset.

Industrien trenger en «tydelig dør inn» til helsetjenesten

Verken helsenæringen eller sykehuset kan realisere dette på egenhånd: Forpliktende samarbeid er avgjørende for å skape slike nye løsninger.

FRA DUGNAD TIL PROFESJONALITET. Det ligger en del forutsetninger til grunn dersom slikt samarbeid skal lykkes. Industrien trenger en «tydelig dør inn» til helsetjenesten, tilgang til spesialisert kompetanse, innovasjons- og forskningsfasiliteter, god infrastruktur og mulighet for testing og utprøving i reelle kliniske sammenhenger. Tilsvarende trenger sykehuset dedikert personale, kompetanse tilknyttet utvikling og testing, teknisk infrastruktur samt forutsigbar finansiering, som muliggjør dette arbeidet i tillegg til andre lovpålagte tjenester.

Dagens samarbeid forutsetter høy grad av dugnadsånd, og finansieres kun fra prosjekt til prosjekt av bedrift, Innovasjon Norge og sykehuset selv. Slik uforutsigbar «klatt-finansiering» gjør det meget krevende å løfte dette til et nødvendig, profesjonelt nivå for utprøving og utvikling av ny teknologi innen rehabilitering og andre deler av helsetjenesten.

FINANSIERING. Skal vi lykkes med å videreutvikle et godt helsetilbud, utvikle en bærekraftig helsetjeneste og ta ut potensialet i innovasjon i helse, er det behov for finansiering av nødvendig infrastruktur, og en forutsigbar finansiering av bedriftenes produktutvikling.

Tidligere er sentre som Intervensjonssenteret på Rikshospitalet eller Fremtidens operasjonsrom etablert, med svært gode resultater for helsenæringen og helsetjenesten.

STORT MARKED. Det er nå på tide med et senter som tidlig kan adaptere teknologi, gjerne i en utviklingsfase, foreta systematiske vurderinger og spre kompetanse videre til glede for tusenvis av rehabiliteringspasienter og helsenæringen. Muligheten til å løfte norsk helsenæring innenfor teknologier som robotikk, kunstig intelligens, sensorer og virtuell rehabilitering, i kombinasjon med en bærekraftig helsetjeneste og best mulig rehabiliteringstilbud til pasientene, må gripes.

Rehabiliteringsmarkedet i Norge er stort, tilsvarende i Europa og i USA. Sunnaas sykehus har de nødvendige faglige forutsetninger for å etablere et slikt senter. Vi forstår Helsenæringsmeldingens fravær av tydelige tiltak som en invitasjon, og fremmer derfor et konkret forslag for å bidra til å nå meldingens ambisjoner: Etablering av et senter for teknologisk intervensjon i rehabilitering (STI-R) ved Sunnas sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/14-2019

Powered by Labrador CMS