Et todelt helsevesen kan bety liv eller død

Innlegg: Astrid Thokle Hovden er lege og rådgiver i KPMGs helseteam. (Ved en feil hadde denne informasjonen falt ut på publiseringstidspunktet. Hovden opplyste om sin tilknytning da innlegget ble sendt inn.)

EN STADIG STØRRE todeling av helsevesenet rokker ved et grunnleggende prinsipp i Norge om lik tilgang til helsetjenester for alle. Politikerne må på banen for å sikre at ikke kløften blir større og at offentlige og private helseaktører finner bærekraftige samarbeidsformer som tar helsevesenet inn i fremtiden.

Nylige avslag i Beslutningsforum for nye metoder for offentlig dekning av mulig livreddende kreftbehandling aktualiserer problemstillingen knyttet til todeling av helsevesenet. Nye, potensielt avgjørende medikamenter er ikke funnet å gi tilfredsstillende kost/nytte i det offentlige og er derfor bare tilgjengelig hos private aktører, og for de som kan betale.

SPENNENDE. Vi er inne i en spennende tid både når det gjelder forståelse av kreftsykdommenes biologi og hvordan de kan behandles. Vi ser store fremskritt særlig knyttet til immunterapi og persontilpasset medisin. Dessverre er det ikke alle som får glede av dette.

I regjerningens nasjonale kreftomsorgsstrategi legges det stor vekt på at kreftomsorgen skal bli mer brukerorientert. Men er reell brukerorientering mulig i et helsevesen der noen har råd til nye metoder og ny behandling fordi de har forsikring og kan benytte private tjenester, mens andre må ta til takke med tilbudet det offentlige gir?

SAMFUNNSNYTTE. Med nye legemidler og nye metoder forventer man ikke bare at de som blir rammet av kreft lever lenger, men også får flere gode leveår og større mulighet til å bidra i samfunnet. Det er med andre ord god samfunnsnytte i å skape moderne og effektiv kreftbehandling og -omsorg.

Den teknologiske utviklingen skaper videre et større mangfold av pasientnære løsninger, men det virker som det offentlige helsevesen finner dette mer krevende å finansiere og implementere enn private aktører. Nye og innovative helseteknologibedrifter opplever at anskaffelsessystemene i det offentlige er rigide og sentraliserte, og at nye løsninger dermed ikke blir gjort tilgjengelig.

STØRRE ÅPENHET. Mange har kritisert Beslutningsforum og pekt på at for mye makt ligger hos de få som styrer organet. I Danmark er et tilsvarende forum mye bredere sammensatt og består i større grad av uavhengige aktører. Men kritikken bør kanskje heller rettes mot de som i sin tid opprettet Beslutningsforumet og de som gir rammevilkårene. En ny og bredere sammensetning av Beslutningsforum vil trolig gi et bedre grunnlag for prioriteringer. I tillegg det behov for større åpenhet rundt disse prosessene, i tråd med våre demokratiske prinsipper.

En todeling av helsevesenet er neppe en ønsket utvikling, men uansett hvilken side av politikken som styrer, er det i ferd med å bli et stort gap i muligheter for helbredelse av kreft mellom de med og de uten midler.

Ingen oppgitte interessekonflikter.