SKUFFET: Tor Frostelid er sjef for markedstilgang og myndighetskontakt i AstraZeneca. Foto: Lasse Moe

Skuffet over nei fra norske myndigheter

Tor Frostelid i AstraZeneca er skuffet over at Norge i motsetning til nabolandene ikke tar seg råd til å innføre Tagrisso for pasienter i andrelinje med aktuell mutasjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Av forrige møte i Beslutningsforum for Nye metoder, ble det klart at lungekreftmedisinen osimertinib (Tagrisso) ikke kunne tas i bruk for norske pasienter i andrelinje, med metastatisk epidermal vekstfaktor-reseptor T790M-mutasjonspositiv ikke småcellet lungekreft, som gjør at de kan få den målrettede behandlingen.
Selskapet Astra Zeneca hadde gitt et nytt pristilbud, men ledelsen i de regionale helseforetakene mener fortsatt at behandlingen er for dyr.
– Det foreligger ingen ny informasjon om effektdata etter at saken ble behandlet i Beslutningsforum 17. desember 2018, heter det i uttalelsen fra Beslutningsforum.

Beslutningsforum skriver at det i metodevurderingen er knyttet usikkerhet til overlevelsesgevinsten for legemidlet sammenlignet med kjemoterapi, ettersom flere av pasientene i kjemoterapiarmen byttet til osimertinib ved progresjon.
– Brukes i nabolandene
Tor Frostelid, sjef for markedstilgang og myndighetskontakt i selskapet, sier selskapet er skuffet.
– Vi er naturlig nok svært skuffet over at norske myndigheter for tredje gang har sagt nei til å ta i bruk Tagrisso for lungekreftpasienter med T790M-genmutasjon. Kjemoterapi med dårligere effekt og flere bivirkninger vil med denne beslutningen fortsatt være standardbehandling for denne pasientgruppen i Norge, peker han på i en uttalelse til Dagens Medisin.
Han viser til at nabolandene for lengst har tatt i bruk den målretta lungekreftbehandlingen som standardbehandling for pasienter med den aktuell genmutasjonen for pasienter med ikkesmåcellet lungekreft.
– I Danmark har legemidlet vært i bruk i over to år (70 pasienter på behandling), i Sverige i over ett år (200 pasienter på behandling) , mens det ble godkjent for bruk i Finland på slutten av fjoråret.
– Like billig
Frostelid letter litt på lokket for hvor godt de mener pristilbudet er.
– Prosessene som leder til å ta i bruk nye legemidler er forskjellige fra land til land – i dette tilfellet er det åpenbart at norske myndigheter vurderer dette legemidlet annerledes og prioriterer de aktuelle pasientene annerledes enn i våre naboland. Prisen vi har tilbudt i Norge er ikke høyere enn i noen av våre naboland, sier han.
– Vi vil fortsette vår dialog med Legemiddelverket/Sykehusinnkjøp for å forhåpentligvis kunne finne en løsning for norske pasienter så snart som mulig.

NB: Denne saken er tidligere publisert under Pharma +.

Powered by Labrador CMS