Sykepleiekvalitet må dokumenteres bedre

Utdanningsinstitusjonene bør gå i front for å dokumentere med standardisert terminologi istedenfor fritekst.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Ludvig Fløtra

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ludvig Fløtra, sykepleierstudent ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) og styremedlem i Norsk sykepleierforbunds studentorganisasjon

DOKUMENTASJON AV sykepleie skal sikre kvalitet og kontinuitet, og helsepersonell har et lovpålagt ansvar for å nedtegne eller registrere opplysninger som er relevante og nødvendige for pasienten. Det er utfordrende å finne frem til relevant informasjon for å yte best mulig helsehjelp, men dette vil snart endre seg.

Dagens praksis for dokumentasjon av sykepleie baserer seg i stor grad på fritekst. Dermed bruker vi mye unødvendig tid på å dokumentere i en form som gjør det vanskelig å finne frem til hva det er vi ønsker å si noe om.

STANDARDISERING. Det er behov for at bruk av et felles språk kommer inn i arbeidshverdagen til helsepersonell i både spesialist- og primærhelsetjenesten.

Økt bruk av standardiserte skjema er en del av løsningen for dette problemet. Istedenfor at observasjoner velges, utføres og registreres med bakgrunn i sykepleierens vurderinger og tidsressurser, ønsker jeg, og fagfeltet generelt, flere standardiserte vurderingsformer for bedre å beskrive hvilke observasjoner det er viktig å gjøre, hvilke mål vi setter på vegne av pasienten – og til sist effekten av disse tiltakene.

Det er behov for et felles språk i personellets arbeidshverdag, både i spesialist- og primærhelsetjenesten

GRUNNLAG FOR TILTAK. Ett eksempel kan være forebygging av trykksår hos pasienter innlagt i sykehus. Ved bruk av en standardisert terminologi kan sykepleier beskrive risiko for trykksår ved å registrere relevante datapunkter. Systemet gir en skår som legger grunnlaget for hvilke tiltak som er aktuelle for pasienten. Dette kan være tiltak som trykkavlastende luftmadrass – eller observasjon av huden på utsatte hudområder. De riktige tiltakene vurderes av sykepleier og legges til pasientens behandlingsplan og kan krysses av som «utført» etter gjennomføring. Målet med behandlingen legger så grunnlaget for videre observasjoner og tiltak.

Dette gjør det mulig å få innsyn i hvor mange pasienter som sto i fare for å utvikle trykksår, satt opp mot tallet for hvor mange som faktisk fikk trykksår. Tiltak som fungerer, kan identifiseres og overføres til andre avdelinger eller behandlingssteder.

ENTUSIASME. Internasjonal klassifisering for sykepleiepraksis (ICNP) er utviklet av The International Council of Nurses (ICN) og oversatt av Norsk sykepleieforbund. Fremtidens dokumentasjonssystemer vil være basert på denne eller lignende teknologier. I 2018 anbefalte Direktoratet for e-helse en kombinasjon av ICNP og SNOMED CT. Det er også stor entusiasme for dette i fagfeltet.

Slik jeg ser det, er det utdanningsinstitusjonenes plikt å gå i front for å begynne å dokumentere med standardisert terminologi istedenfor fritekst - slik at praksisfeltet kan endres på sikt med hensyn til hvordan sykepleie skal dokumenteres i fremtiden.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

Powered by Labrador CMS