Rigide frister for pakkeforløp ved prostatakreft

Innføringen av pakkeforløp for prostatakreft, uten samtidig tilførsel av nødvendige ressurser, har ført til at kun én av to prostatakreftpasienter opereres innen definert forløpstid. I dag finnes ingen vitenskapelig evaluering av pasientens opplevelse av forløpet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Kirsti Aas

Kronikk: Kirsti Aas, lege i spesialisering (LIS) i urologi og stipendiat ved Bærum sykehus
Viktor Berge, førsteamanuensis og overlege i urologi ved Oslo universitetssykehus (OUS)
Sophie Fosså, professor emerita, OUS

DET NASJONALE pakkeforløpet for prostatakreft ble innført av helsemyndighetene i 2015. Formålet var å gi pasienten forutsigbarhet og trygghet gjennom standardisert utredning for mistenkt prostatakreft.

Pakkeforløpet angis å være faglig basert, men evidens for bedret prognose med behandling innen definert forløpstid foreligger ikke.

HETEROGEN GRUPPE. Prostatakreft diagnostiseres hos omlag 5000 norske menn hvert år og utgjør én av fire nye krefttilfeller hos menn. Pasienter uten fjernspredning (mer enn 90 prosent) som har lang forventet levetid, kan være kandidater for kurativ behandling med operasjon (prostatektomi) eller strålebehandling.

Viktor Berge

Prostatakreftpasienter utgjør en heterogen gruppe menn med svært ulik prognose, og en økende andel av pasienter med lite aggressiv sykdom tilbys i dag aktiv overvåking fremfor umiddelbar kurativ behandling.

FORLØPSTIDER OG EVIDENS. I henhold til pakkeforløp for prostatakreft skal kurativ behandling iverksettes innen 32 dager fra beslutning om behandling tas. Forløpstidene er universelle for alle pasienter og tar ikke hensyn til sykdommens risikoprofil. I vår forståelse var ikke innføring av pakkeforløpet for prostatakreft medisinsk begrunnet, men hadde som intensjon å redusere unødig ventetid og dermed psykisk belastning for pasienten.

Blant pasienter, klinikere og beslutningstakere finnes en generell oppfatning av at tidlig kreftbehandling bedrer medisinsk prognose. For prostatakreft finnes det derimot ingen evidens for at tiden fra diagnosetidspunkt til behandling påvirker langtidsresultater.

VÅR STUDIE. I 2018 gjennomførte vi en studie, basert på data fra Kreftregisteret, hvor vi undersøkte den medisinske betydningen av tid fra prostatakreftdiagnose til operasjon. Mer enn 5000 pasienter med nyoppdaget prostatakreft ble inkludert. Resultatene viste at økt tid til operasjon, inntil seks måneder etter diagnosen, ikke hadde negativ innvirkning på utfall, verken patologiske funn i operasjonspreparatet, sannsynlighet for postoperativ strålebehandling eller prostataspesifikk dødelighet.

Resultatene var også gjeldende for pasienter med aggressiv sykdom. Funnene våre er i tråd med internasjonal litteratur og kan best forklares ved at prostatakreft i de fleste tilfellene er en langsomt progredierende sykdom.

Etterlevelse av forløpstiden kan bety at pasienten ikke får nok betenkningstid til å velge behandlingsform

UTFORDRINGER. Innføring av pakkeforløp for prostatakreft har ført til store endringer i organiseringen av kreftutredning ved sykehusene. Dette gjelder spesielt ved røntgenavdelingene, da pasientens første møte med spesialisthelsetjenesten som regel er en MR-undersøkelse. Pasienter som inkluderes i pakkeforløp, prioriteres fremfor andre pasienter som ville ha nytte av rask utredning.

Vurderingen om hvorvidt pasienten skal inkluderes i pakkeforløp for prostatakreft, kan være utfordrende, spesielt hos eldre pasienter og ved mangelfull informasjon i henvisningen.

VENTETID. Ved tvil om pasienten oppfyller pakkeforløpskriteriene, må man påberegne betydelig lengre ventetid dersom man velger ikke å inkludere pasienten i pakkeforløp.

Innføringen av pakkeforløp for prostatakreft, uten samtidig tilførsel av nødvendige behandlingsressurser, har resultert i at kun én av to prostatakreftpasienter i dag opereres innen definert forløpstid. Overtredelse av forløpstiden kan således tenkes å medføre ikke-medisinsk begrunnet utrygghet fordi pasienten frykter forverret prognose som resultat av ventetiden. Etterlevelse av forløpstiden kan bety at pasienten ikke får nok betenkningstid til å velge behandlingsform. Det finnes per i dag ingen vitenskapelig evaluering av pasientens opplevelse av pakkeforløp for prostatakreft.

RASK DIAGNOSTIKK. Etter vår mening er rask utredning og diagnostikk viktig for å unngå unødig belastning for pasienten. Pakkeforløpet har bidratt positivt i så måte.

Når det gjelder tid til behandlingsstart, mener vi det må gis rom for faglig prioritering av tilgjengelige behandlingsressurser. Rask behandling hos pasienter med aggressiv sykdom, gjerne innen forløpstiden, kan gi økt trygghet for både pasienter og klinikere, samtidig som det vil være berettiget å fravike fra forløpstiden på grunnlag av en helhetlig medisinsk vurdering, som også inkluderer omfattende informasjon til pasienten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

Powered by Labrador CMS