Aktiv dødshjelp – og respekt for meningsmotstandere

Innlegg: Svein Aarseth, leder av Rådet for legeetikk

I LEGELIV-SPALTEN i Dagens Medisin (10/2019) skriver Edvin Schei en kronikk med tittelen «Å kunne dø med legens hjelp», der jeg siteres. Jeg har uttalt meg som leder i Rådet for legeetikk. Aktiv dødshjelp omfatter eutanasi, der legen gir medisiner som har til hensikt at pasienten skal dø, og (lege-)assistert selvmord som innebærer at legen fremskaffer middelet til å begå selvmord, oftest en kombinasjon av sovemedisin og beroligende/smertestillende medisiner.

I kommentarfeltet under artikkelen på DM-nett uttrykkes følgende: «At leger flest støtter Svein Aarseths innstilling mot aktiv dødshjelp, viser arroganse og forakt overfor pasientens lidelse. Å nekte et menneske retten til en verdig død, er uetisk rett og slett».

RESPEKT. Aktiv dødshjelp er et krevende tema, og jeg håper det er mulig å diskutere dette med respekt for meningsmotstandere og deres standpunkter.

Legeforeningens etiske regler, Kap. I, §5: «Leger skal ikke utføre aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling (behandlingsbegrensing) er ikke å regne som aktiv dødshjelp».

Disse reglene er vedtatt av Landsstyret og forplikter legeforeningens medlemmer.

Våre etiske regler sier også: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den».

VERDIGHET. World Medical Association (WMA) har sterke dokumenter om aktiv dødshjelp. Om begge former for aktiv dødshjelp heter det at det er uetisk. Verken Canada eller Nederland er medlemmer av WMA.

Det finnes ikke noe nøytralt standpunkt til aktiv dødshjelp. California Medical Association forsøkte det, noe som (selvfølgelig) ble tolket som at de ikke var mot.

Det er ikke uverdig å dø. Helsepersonell er generelt opptatt av at dødsprosessen skal skje med verdighet og minst mulig lidelse. De fleste dødsprosesser er fredelige, og god lindrende behandling kan redusere plager som smerter, angst og pustebesvær. Hos noen er det nødvendig å bruke lindrende sedering for å få til dette.

AUTONOMI. I Nederland er de viktigste kriteriene:

• En frivillig og veloverveid anmodning, uutholdelig lidelse, uten utsikt til bedring.
• Det er mulig å gi fremtidsfullmakt, til bruk ved for eksempel demenstilstander.

Omtrent to prosent av eutanasiene gjelder pasienter med demens, og én prosent gjelder psykiske lidelser.

Erfaringer fra Oregon – Death with dignity Act – om assistert selvmord sier at det viktigste for de fleste er tap av autonomi; å bli avhengig av andre, og at man ikke lenger kan nyte et «enjoyable life». Uutholdelig smerte kommer langt ned på listen.

PASIENTENS RETT. Det er viktig å være klar over følgende: En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres, jamfør Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9.

Dette er samsvarende ed våre etiske regler: «Det å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling (behandlingsbegrensing), er ikke å regne som aktiv dødshjelp».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019