Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Viktig med åpenhet om unødvendig høye stråledoser

Vi mener at åpenhet rundt bruken av stråling på sykehusene skaper tillit i befolkningen.

Annons:
Ingrid Espe Heikkilä

Innlegg: Ingrid Espe Heikkilä, seksjonssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Hanne Kofstadmoen, avdelingsdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

I EN KRONIKK i Dagens Medisin (10/2019) sparker Tora Fjeld Homme og Anita Reitan ved radiografutdanningen ved OsloMet i flere retninger når de kritiserer NRK og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). De hevder at det skaper uberettiget frykt i befolkningen når de enkelte sykehusenes gjennomsnittsdoser ved røntgenundersøkelser blir gjort kjent. Det er vi ikke enig i.

Fjeld Homme og Reitan hevder at NRKs oppslag (26. mars) om strålebruken ved norske sykehus, svekker tilliten mellom sykehusene og DSA – og kan påvirke kommende innsamlinger av stråledoser.

Hanne Kofstadmoen

DSA har samlet inn og publisert nasjonale gjennomsnittsdoser for ulike røntgenundersøkelser siden 1980-tallet. Hvordan NRK valgte å fremstille dette, er NRKs eget ansvar.

ÅPENHET SKAPER TILLIT. Sykehusene er pålagt å rapportere doser til myndighetene; dette er ikke et valg sykehusene har. Resultatene bør brukes som et verktøy til forbedring.

Vi mener at åpenhet rundt bruken av stråling på sykehusene skaper tillit i befolkningen. Offentlighetsprinsippet er et grunnleggende demokratisk prinsipp i den norske forvaltningen. All korrespondanse DSA har med virksomheter, er som hovedregel offentlig og søkbar i offentlig postliste.

“Røntgenundersøkelser gir det største dosebidraget til befolkningen, og for høye doser kan over tid være helseskadelig”

Tilsynsrapporter publiseres på direktoratets hjemmeside slik at virksomhetene kan lære av hverandre. Dette blir virksomhetene orientert om.

RISIKO. Fjeld Homme og Reitan understreker at det er trygt å ta røntgen i Norge. Ja, vi er enig i at det generelt er lave stråledoser og liten risiko ved enkle røntgenundersøkelser. Dette ligger til grunn i den risikobaserte tilnærmingen DSA forvalter etter, der virksomheter som gjennomfører enkel bruddiagnostikk, ikke trenger godkjenning, mens for eksempel CT krever godkjenning fra DSA.

Røntgenundersøkelser gir likevel det største dosebidraget til befolkningen, og for høye doser kan over tid være helseskadelig. Alle røntgenundersøkelser skal ha en klinisk nytte – og alle røntgenbilder skal gi tilstrekkelig klinisk informasjon. Samtidig skal stråledosen være så lav som praktisk mulig. Ett av DSAs forvaltningsverktøy er overvåking av stråledoser i befolkningen. Dette blir ytterligere styrket når sykehusene fra 2020 er pålagt å ha automatiske systemer for registrering og rapportering av stråledose.

FORSVARLIGHET. Fjeld Homme og Reitan tar feil når de hevder at DSA var kjent med at sykehusene ikke rapporterte stråledoser etter samme metode. Sykehusene fikk en detaljert beskrivelse av hvordan dosene skulle samles inn. Utrykket «standard undersøkelse», som Fjeld Homme og Reitan påstår sykehusene har tolket ulikt, har ikke vært brukt av DSA ved innsamling av doser siden 2008.

Strålevernregelverket er bygget opp rundt «linear no-threshold-modellen» (LNT), som angir en lineær sammenheng mellom mottatt stråledose og risiko for skade uten en nedre terskelverdi. Det er interessant at OsloMet formulerer seg på en måte som gir inntrykk av at lave stråledoser er ufarlig. OsloMet, som utdanner fremtidens radiografer, må sørge for at de er i stand til å ivareta forsvarlig strålebruk.

Åpenhet skaper tillit, ikke frykt. DSA jobber for forsvarlig strålebruk.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!