Må svare: De to profilerte helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) mener helseminister Bent Høie (H) må svare for den gode avtalen til sjefen i Helse Vest. Foto: Fotomontasje: Lasse Moe

Krever full gjennomgang av lederavtale

Stortingspolitikere reagerer kraftig på tilleggsavtalen til direktør Herlof Nilssen i Helse-Vest. Kjersti Toppe (Sp) krever full gjennomgang, og mener lovligheten og prinsippene i avtalen må vurderes.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

–Helseminister Bent Høie (H) må svare på mye rundt denne avtalen. Det er nesten uvirkelig at et styre kan inngå en slik avtale. Jeg vil også vite om Høie og/eller departementet har vært kjent med avtalen, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp).

Hun varsler at helseministeren må forberede seg på å svare for avtalen i Stortinget.

 Toppe stiller spørsmålstegn ved det juridiske grunnlaget for at styret i et helseforetak kan inngå en avtale som sikrer topplederen videre lønn og andre goder også hvis foretaket legges ned.

– Her kan det se ut som om styret har gått ut over sine fullmakter. Det må i alle fall vurderes. Jeg lurer på hvordan dette skal følges opp og av hvem? sier Toppe.

Hun legger til at avtalen er inngått like etter at den første regjeringsplattformen til Regjeringen -Solberg var klar.

– Der står det svart på hvitt at foretaksmodellen skal legges ned. Da blir hele denne tilleggsavtalen en blanding av politikk og forvaltning som er svært uheldig. Uansett om denne avtalen viser seg å være juridisk holdbar, mener jeg dette ikke kan aksepteres, sier Toppe.

Uheldig med mange styreverv
Toppe er uenig med styrelederen i Helse Vest som mener Nilssens mange eksterne styreverv er bra for Helse Vest.

– Nilssens mange tunge styreverv og inntektene han får for disse, er betenkelig. Det handler jo også om hva han bruker tiden sin på. Det må være en grunn til at han har så godt betalt som øverste leder for RHF-et. Hvis han har så mye ledig tid, så slår det beina under argumentasjonen for den høye lønnen, sier Toppe.

 Hun påpeker at Nilssen samlet sett har betingelser som er mer romslig enn det som er dagens retningslinjer for toppledere i staten.

– Jeg liker ikke det heller, men ser at dette er en del av den urimelige lønnsveksten blant topplederne i staten. Direktørene i RHF-ene leder store og komplekse organisasjoner. Men urimelige tilleggsavtaler og godt betalte styreverv kan da ikke komme i tillegg, sier Toppe.

Hun reagerer også på forskjellene i lønnsnivået mellom de fire RHF-direktørene.

– Det er urimelig at lønnen ikke står i stil med ansvaret. Det bør være en sammenheng mellom lønnsnivået og størrelsen på helseforetaket, sier Toppe.  

Må rydde opp
– Vi har påpekt høyere lønninger over tid. Dette må Høie få kontroll over. Det er bare noen dager siden næringsministeren var ute med en klar beskjed om at selskaper hvor staten har eierandeler ikke skal være lønnsledende og det skal vises moderasjon. Bent Høie (H) eier alle helseforetakene. Her er det en tilleggsavtale av nyere dato. Den er kommet på Høies vakt, og man kan lure på hva som er bakgrunnen for en slik tilleggsavtale på dette tidspunktet. Helseministeren må rydde opp, sier helsepolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

Og hun fortsetter:

– Dette gir en vond smak i munnen sett i lys av alle dem som jobber i helseforetakene og nå streiker for å få pensjon fra første krone. Slike avtaler bidrar til å svekke folks tillitt til at ressursene i vår felles helsetjeneste brukes riktig, sier Kjerkol.

Powered by Labrador CMS