Ny helseindustri kommer ikke av seg selv

Kronikk: Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, Trondheim

REGJERINGENS ØNSKE om en helsenæring som gir pasientene gode løsninger og skaper nye arbeidsplasser, bør følges opp med praktiske grep. Hva med å gi løsninger fra andre sektorer en mulighet til å konkurrere om helseforskningsmidler?

For første gang har vi fått en egen stortingsmelding om helsenæringen. Regjeringen fortjener all honnør for det. Ambisjonen er å sørge for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal dra nytte av næringslivets innovasjonskraft. Målet er en trippelgevinst for Helse-Norge: Gi pasientene mer treffsikker diagnostikk, behandling og oppfølging, få flere lønnsomme arbeidsplasser samt en helse- og omsorgssektor vi har råd til i fremtiden.

DIGITALISERING SOM DRIVER. Jeg liker at meldingen så tydelig peker på teknologi og digitalisering som løsninger på utfordringene som kommer fordi  befolkningens sammensetning – og også i sykdomsbildet – endrer seg. Teknologi er også viktig for økt produktivitet, som skal holde kostnadene i helsetjenestene i sjakk.

Næringslivet er best posisjonert til å levere de digitale løsningene. Regjeringens prisverdige mål er at norske bedrifter, med sine programvareutviklere, tjenestedesignere, ingeniører, kybernetikere, antropologer og andre yrkesgrupper må få slippe til – side om side med legene – for å løse utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.

LITE INNOVASJON FOR PENGENE. OECD påpeker at Norge er et av landene som bruker mest penger på helserelatert forskning og at vi får for lite innovasjon ut av innsatsen. OECD savner samhandling mellom de ulike nivåene i helsetjenestene og mellom helsevesenet og industri, oppstartvirksomheter, samfunnsfagmiljøer med mer. Én av grunnene, tror OECD, er at ansvaret for ledelse og koordinering av innovasjonsinnsatsen har falt mellom departementenes sektoransvar.

Derfor er det positivt at HOD og Næringsdepartementet står sammen om stortingsmeldingen. Den anbefaler at helseforetakene måles på sin evne til innovasjon, men sier lite om hvilke konkrete mekanismer som skal styrke helserelatert næringsutvikling.

Selv har jeg stor tro på at mye kan oppnås gjennom innovasjonsorienterte anskaffelser, og ved å endre tildelingsrutinene for deler av de offentlige, medisinske forskningsmidlene.

Forskningsmilliardene går i dag i stor grad til helseforetakene. De benyttes til god klinisk forskning, men nyttiggjør seg lite kompetanse fra andre samfunnssektorer.

DE GODE IDEENE. Innovative tjenester, teknologier og produkter oppstår ikke av seg selv. De er de i stor grad produkter av forskning. Og i dag er det dessverre lite midler tilgjengelig for et næringsliv og institutter som har gode ideer på helseområdet. Skal disse ideene foredles til noe som kan tas i bruk, må en større andel av helseforskningsmidlene gjøres tilgjengelig for aktører med kompetanse på utsiden av helseforetakene.

Dette gjøres best ved å be Forskningsrådet om å utlyse konkurranse om forskningsmidler til ideer som kan løse prioriterte problemer i helsetjenesten. Dette vil tiltrekke et mangfold av aktører, og de beste ideene vil vinne frem. Norsk etterspørsel kan da legge grunnlaget for eksport av helsetjenester og teknologi, og for verdiskapende arbeidsplasser som vil erstatte en gradvis fallende oljeindustri.

INSTITUTTENES ROLLE. Jeg er glad for at meldingen anbefaler at instituttsektoren skal få en større rolle i utviklingen av helsenæringen.

I Sintefs historie finnes det mange bevis på at vellykkede innovasjoner har oppstått – på tross av begrensede tilgjengelige ressurser – fordi sektoren har vært et godt mellomledd mellom helsevesen og næringsliv.

Som følge av en slik suksesshistorie undersøkes daglig over 200.000 hjertepasienter verden over med norsk ultralydutstyr.

LYDBØLGER SER HJERTEFEIL. GE Vingmed Ultrasound startet i Horten i 1979, og er i dag en av verdens to største leverandører av ultralydmaskiner for hjertediagnostikk. Grunnlaget var forskning i fagmiljøet for reguleringsteknikk ved NTNU og Sintef, som så ble dokumentert klinisk gjennom medisinsk nybrottsarbeid ved dagens St. Olavs hospital.

Det samme trondheimsmiljøet er opphavet til flere spennende, ultralydbaserte bedrifter til helsenæringen.

MEDISINSK AVSTANDSHJELP. Vi har også tidlig grepet muligheten til å støtte kronisk syke og eldre med teknologi som gjør at de i mye større grad kan bo hjemme og holde seg friske. Norske Dignio skal nå levere utstyr som et sykehus i Shanghai vil bruke til å følge kronisk syke pasienter mens disse er hjemme.

Eldrebølgen gjør innovasjon i denne sektoren viktigere enn noen gang. Næringslivsrettet forskning og innovasjon som tar helsesektorens behov på alvor, kan bidra med mange av svarene. Utfordringen er å få slippe til.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2019