Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde

«På lag med deg for helsa di»

Helse Møre og Romsdal kan langt på vei takke seg selv for å være på kollisjonskurs med egne innbyggere og slagord. Det betyr ikke at Bunadsgeriljaen har rett. De bør gå en ny runde med egne «fakta».

Annons:

DET ER liten grunn til å tro at folk i Møre og Romsdal føler at de spiller på samme lag som ledelsen i helseforetaket, eller ledelsen i det regionale helseforetaket for den saks skyld. Akkurat nå virker det mer som om befolkningen og helseforetakene definitivt er på hver sin banehalvdel. Mål eller selvmål avgjør ikke kampen. Behovet for ekstraomganger synes stort og ustoppelig.

Når kvinner over hele landet som stryker bunadsskjorter og freser mot nedleggelse av fødetilbudet sitt, får en oppmerksomhet vi knapt har sett maken til i Helse-Norge, handler det lite om våre nasjonaldrakter. Det handler mye om kaos, dårlig ledelse, manglende styring over lang tid, og ikke minst om manglende dialog med brukerne av helsetjenestene. Og så handler det om fødeavdelingen i Kristiansund.

BUNADSGERILJAEN har på kort tid blitt selve symbolet på at nok er nok. Folk finner seg ikke i hva som helst. Det toppet seg 29. mars. Da vedtok styret i Helse Møre og Romsdal nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund. Slikt blir det bråk av. Særlig når det sås tvil om faktagrunnlaget bak påstanden om store kvalitetsforskjeller på fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. 15. mai ble vedtaket omgjort – og nedleggelsen foreløpig satt på vent. Nå stilles det krav til dokumentasjon for påstandene som har satt sinnene i kok.

Så skal det sies at i kampens hete rundt fødetilbudet lokalt og også nasjonalt, er det ikke bare styret i Helse Møre og Romsdal som i beste fall er upresis i sitt faktagrunnlag. Påstandene er mange: Fødetilbudet her til lands har blitt dårligere de senere årene. Det blir stadig flere transportfødsler i områder hvor fødeavdelinger legges ned. Flere barn dør. Solberg-regjeringen legger ned stadig flere fødeavdelinger. Det er farligere å føde nå enn før. Dette er et utvalg påstander fra bunadskledde aksjonister som vil ha fødetilbud der de bor – funnet i sosiale medier eller store og små presseoppslag og intervjuer. Ikke alt har rot i virkeligheten.

Jeg er dypt imponert over hvordan Bunadsgeriljaen har mobilisert på kort tid. Det står respekt av jobben de gjør. Når jeg likevel lar bunaden ligge, er det fordi jeg ser en komplisert virkelighet hvor kravet til nærhet kanskje må vike for kravet til kvalitet.

ET DYPDYKK i Medisinsk fødselsregister, SSB og KOSTRA, viser en annen virkelighet. Antallet dødfødte og døde barn det første døgnet etter fødsel har gått ned fra 6,3 per 1000 fødte i perioden 1975–1985, til 1,8 per 1000 fødte i perioden 2010–2017. Færre barn dør i forbindelse med fødsel nå enn før. Ser man på andelen av ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon, er det flest slike i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. Den laveste andelen finner vi i Aust-Agder, Telemark, Østfold og Nordland. Det er ikke lett å se et åpenbart mønster hvor avstand til nærmeste fødeavdeling er eneste forklaring på tallene.

Antallet jordmorsårsverk per 10.000 fødte barn har økt fra 42,2 i 2010 til 72,1 i 2017. Økningen er størst i regjeringen Solbergs tid.

Det er heller ikke slik at dagens helseminister legger ned fødeinstitusjoner på løpende bånd. Fra 2013 og frem til i dag er fødestuene i Odda og Mosjøen lagt ned. Under Stoltenberg-regjerningen ble fødestuene/fødeavdelingene i Rjukan, Steigen, Orkdal, Nordfjord, Valdres og Lærdal lagt ned.

MED ANDRE ord: Det er trygt å føde barn i Norge.

Likevel er det lett å forstå at kvinner ønsker kort vei til fødestuen, men det er ikke gitt at det nødvendigvis gir best kvalitet. De aller fleste fødsler forløper normalt og kan strengt tatt skje uten høyt kvalifisert helsepersonell og avansert medisinsk utstyr. Men når noe går galt, kan et tverrfaglig team med topp ekspertise og utstyr, bety forskjell på liv eller død for den nye verdensborgeren. Sentralisering av fødetilbud kan redde liv. Når store fødeavdelinger ikke nødvendigvis kommer best ut på statistikk over komplikasjoner og død, er en forklaring at de mest kompliserte fødslene som oftest skjer ved store fødeavdelinger. Samtidig er det ikke slik at jo større, desto bedre. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hva som er stort nok – og når størrelse til og med kan medføre økt risiko.

Bunadsgeriljaen har et alvorlig bakteppe som handler om langt mer enn fødeavdelinger. Helse Møre og Romsdal er mildt sagt på kollisjonskurs med store deler av befolkningen de skal gi nødvendig helsehjelp når de trenger det.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!