Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HF-arrogansen

Helse-Norge trenger­ desperat­ å få reelle­ resultater av digitalisering og samhandling

Annons:
Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

MEDISINEN i vår tid er fokusert rundt innovasjoner på spesialiserte områder. Det er naturlig – og nødvendig – etter som utviklingen har kommet så langt, og kompleksiteten er så høy på mange felt.

Viktige områder av spesialisthelsetjenesten preges av sterke fagmiljøer, mye prestisje og stor oppmerksomhet utenfra, ikke minst gjennom mediene. Sykdomsområdene har pasientforeninger med ressurser og påvirkningskraft, og det finnes økonomiske interesser for at man skal lykkes med ny teknologi og medikamenter.

DETTE gjelder i særlig grad onkologien. I månedsskiftet mai/juni går American Society of Clinical­ Oncology (ASCO) av stabelen i Chicago. Konferansen vil få stor oppmerksomhet, også av denne avis.

Nylig hørte vi en optimistisk Jónas Einarsson, administrerende direktør ved Radium­hospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) og styreleder i Ultimovacs, gi forhåpninger om nye gjennombrudd. I løpet av «tre til fire år» håper Ultimovacs å ha utviklet en generell og universell­ kreftvaksine: «Den store drømmen er at kreft kan bli en kronisk sykdom som vi kan behandle. Så det blir mer å leve med en kreftsykdom enn å dø av den, det er håpet vårt», fortalte­ Einarsson til NRK.

EN VAKSINE mot kreft ville ha vært en fantastisk nyhet for menneskeheten. Ingenting skjer uten en betydelig innsats. Derfor må «trøkket» holdes oppe på kreftområdet. Samtidig er driv­kreftene for utvikling så sterke i spesialisthelsetjenesten, at andre felt sliter med å få tilstrekkelig­ med kompetanse, ressurser og oppmerksomhet.

Det gjelder særlig forskning og utvikling innen kommunehelsetjenesten. I årene som kommer­ trenger vi et kvalitetsløft på innovative tjenester, forskning og menneskelige ressurser i alle deler av den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Til Dagens Medisin forteller nå flere kommunetopper, både administrative ledere og politikere, om mangel på reell dialog med helseforetakene (HF-ene) og de regionale helseforetakene
(RHF-ene). Som rådmann i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen, sier det: «Samhandling­ er ikke et spørsmål om hvordan kommunen kan tilrettelegge for at helseforetaket­ skal drive billigst mulig».

Det er en omforent ambisjon om å tilby medisinsk behandling, tjenester og omsorg i kommunene­ – nærmest der folk bor. Spørsmålet er om HF-ene nå bruker – eller kanskje mer presist, misbruker – denne nasjonale målsettingen til å flytte stadig flere oppgaver over på kommunene?

DET ER grunn til å advare imot denne utviklingen: Staten må passe seg for ikke å få et usunt storebror/lillebror-forhold til kommunene. Situasjonen vi står overfor, kommer som en konse­kvens av at ressursene ikke strekker til. Da blir det enklest å tenke på seg selv, og forholde seg til de kravene om rammer og budsjetter man selv får. Arbeidsoppgavene og regningen blir enklest­ å flytte over på andre. Det var nettopp dette samhandlingsreformen ikke skulle føre til – nemlig en alles kamp mot alle. Men det er sånn mange kommuner nå opplever situasjonen. Det må store­bror i helsetjenesten – staten og sykehusene – ta inn over seg.

Dersom alle nivåer i helsetjenesten til enhver tid opplever at de har behov for mer penger og flere folk, bryter velferdsstaten sammen. Derfor trenger Helse-Norge desperat å få reelle resultater av digitalisering og samhandling. Skal vi lykkes med dette, trenger vi mer – ikke mindre – samarbeid. For pasientene trenger både gode, forskningsbaserte hjemmetjenester i kommunene og avansert kreftbehandling i sykehusene.

Kommentarer

  • Hans Johan Breidablik 01.06.2019 08.35.51

    Lege

    Kreftbehandling har fått mest merksemd og pengar over lengre tid, men dødelegheita har endra seg lite så langt. På tide å stille kritiske spørsmål her. Men at Samhandlingsreforma kom fordi utviklinga i spesialisthelsetenesta ikkje var bærekraftig ser mange ut til å ha glømt. Men i sjukehusa er det ofte lite erkjennelse av at om kommunehelsetenesta raknar så går det ut over dei sjølve også. Ting må gjerast på nye måtar framover.

  • Sven Richard Haugvik 20.07.2019 19.01.00

    Lege

    Mulig det er en misforståelse her. Kjernen i samhandlingsreformen er at Regjeringen søkte å svare på tre påpekte utfordringer: 1) Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester, 2) Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom, 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets (ikke sykehusenes) økonomiske bæreevne. Det primære siktemålet med stortingsmeldingen var å legge fram 5 hovedgrep som meldingens viktigste formål. 1: Klarere pasientrolle, 2: Ny framtidig kommunerolle (merk BEON-prinsippet), 3: Etablering av økonomiske insentiver. 4: Spes.helsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse, 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. I mitt perspektiv som fastlege synes det åpenbart at noe av dette har blitt borte, eller misbrukt (som negative insentiver og avvik fra samarbeidsavtalene), på veien.

  • Ivar Halvorsen 23.05.2019 14.46.48

    Lege

    Tidlig utskrivning fra fødeavdelinger er et godt eksempel på statlig feilprioritering. HF-ene sparer litt penger, kommunene må lage hver sine tjenester, som skal baseres på hjemmebesøk. Svært mye mer kostnads- og personellkrevende. Det har ikke vært etterspørsel om tidlig utskrivning fra fødekvinnene, heller tvert imot. Og vi har allerede en betydelig mangel på både jordmødre og sykepleiere. Her går HF-økonomien foran kloke, helhetlige valg

  • Sven Richard Haugvik 21.07.2019 08.23.34

    Lege

    Faktaboks 2018: «Samhandlingsreformen – starten på den store fastlegekrisen. Helseminister Bjarne Håkon Hansen ønsket seg i 2009 større helsekommuner og 2.200 nye fastleger. – Alt snakk om helsekommuner ble stoppet av kommunalminister Kleppa. – Rekrutteringsstillinger for fastleger ble stoppet av KS og finansdepartementet i 2001. – Etter valget i 2009 forsvant Bjarne Håkon Hansen overraskende ut av regjeringen. – Senere helseministere har i hovedsak interessert seg for spesialisthelsetjenesten» (sitat, Svein Steinert Fylkesmannen Troms).

  • Sven Richard Haugvik 21.07.2019 08.47.14

    Lege

    Opprinnelig FAKTABOKS St.meld 47 (2008 - 2009): Rett behandling – på rett sted – til rett tid ved å sørge for økonomiske insentiver som setter kommunene i stand til å tilby de helsetjenestene som innbyggerne trenger. Veksten i ressurser må i større grad gå til å bygge opp tjenester i kommunene (sitat, Bjarne Håkon Hanssen fra 2009 partner i PR-byrået First House; fra 2016 styreleder med 50% eierandel i Kruse Larsen).

  • Arne Refsum 23.05.2019 11.09.13

    Overlege

    Men er det virkelig slik at sykehusene er storebror i denne saken? Vi skriver nå ut pasienter når de er ferdigbehandlede. Før meldte vi de utskrivningsklare, og så ventet kommunen opp til 10 dager før de tok i mot pasientene. Det at de nå tar imot på dag 1, betyr jo ikke nødvendigvis at pasientene er sykere. Sykehusene må (delvis) finansiere opprettelse og drift av KAD, kommunale akutte døgnplasser, med den begrunnelsen at slike plasser ville avlaste sykehusene. Evalueringer tyder vel ikke på at dette avlaster sykehusene i særlig grad, men det øker kvaliteten for de kommunale pasientene. Bra det, men det viser jo at forskyvningene går begge veier.

  • Sven Richard Haugvik 20.07.2019 18.36.03

    Lege

    SAMDATA 2011-2018 kommune Hdir IS-2813 viser at det er tydelige forskjeller som utelates i innlegget. Helse Vest og Helse Sør-Øst har i hele perioden høyere andel reinnleggelser enn Helse Midt-Norge og Helse Nord. Målt med korrelasjon er det et sammenfall mellom andel reinnleggelser og gjennomsnittlig liggetid etter meldt utskrivningsklar. Mange foretaksområder med en relativt lav andel reinnleggelser, har samtidig lengre gjennomsnittlig liggetid enn områder med høy andel reinnleggelser. Muligens har dette noe med hvor «ferdigbehandlet» pasientene var? KS rapporterer at utskrivningsklare til kom­munene har økt betydelig og er ofte sykere nå enn før samhandlings­reformen, men mange kommuner rapporterer ikke avvik fra samarbeidsavtalen/ tjenesteavtalen. Fra 2010 til 2014 økte samtidig reinnleggelsene (samhandlingsreformen detonerte 010112).

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!