Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HF-arrogansen

Helse-Norge trenger­ desperat­ å få reelle­ resultater av digitalisering og samhandling

Annons:
Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

MEDISINEN i vår tid er fokusert rundt innovasjoner på spesialiserte områder. Det er naturlig – og nødvendig – etter som utviklingen har kommet så langt, og kompleksiteten er så høy på mange felt.

Viktige områder av spesialisthelsetjenesten preges av sterke fagmiljøer, mye prestisje og stor oppmerksomhet utenfra, ikke minst gjennom mediene. Sykdomsområdene har pasientforeninger med ressurser og påvirkningskraft, og det finnes økonomiske interesser for at man skal lykkes med ny teknologi og medikamenter.

DETTE gjelder i særlig grad onkologien. I månedsskiftet mai/juni går American Society of Clinical­ Oncology (ASCO) av stabelen i Chicago. Konferansen vil få stor oppmerksomhet, også av denne avis.

Nylig hørte vi en optimistisk Jónas Einarsson, administrerende direktør ved Radium­hospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) og styreleder i Ultimovacs, gi forhåpninger om nye gjennombrudd. I løpet av «tre til fire år» håper Ultimovacs å ha utviklet en generell og universell­ kreftvaksine: «Den store drømmen er at kreft kan bli en kronisk sykdom som vi kan behandle. Så det blir mer å leve med en kreftsykdom enn å dø av den, det er håpet vårt», fortalte­ Einarsson til NRK.

EN VAKSINE mot kreft ville ha vært en fantastisk nyhet for menneskeheten. Ingenting skjer uten en betydelig innsats. Derfor må «trøkket» holdes oppe på kreftområdet. Samtidig er driv­kreftene for utvikling så sterke i spesialisthelsetjenesten, at andre felt sliter med å få tilstrekkelig­ med kompetanse, ressurser og oppmerksomhet.

Det gjelder særlig forskning og utvikling innen kommunehelsetjenesten. I årene som kommer­ trenger vi et kvalitetsløft på innovative tjenester, forskning og menneskelige ressurser i alle deler av den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Til Dagens Medisin forteller nå flere kommunetopper, både administrative ledere og politikere, om mangel på reell dialog med helseforetakene (HF-ene) og de regionale helseforetakene
(RHF-ene). Som rådmann i Kristiansund kommune, Arne Ingebrigtsen, sier det: «Samhandling­ er ikke et spørsmål om hvordan kommunen kan tilrettelegge for at helseforetaket­ skal drive billigst mulig».

Det er en omforent ambisjon om å tilby medisinsk behandling, tjenester og omsorg i kommunene­ – nærmest der folk bor. Spørsmålet er om HF-ene nå bruker – eller kanskje mer presist, misbruker – denne nasjonale målsettingen til å flytte stadig flere oppgaver over på kommunene?

DET ER grunn til å advare imot denne utviklingen: Staten må passe seg for ikke å få et usunt storebror/lillebror-forhold til kommunene. Situasjonen vi står overfor, kommer som en konse­kvens av at ressursene ikke strekker til. Da blir det enklest å tenke på seg selv, og forholde seg til de kravene om rammer og budsjetter man selv får. Arbeidsoppgavene og regningen blir enklest­ å flytte over på andre. Det var nettopp dette samhandlingsreformen ikke skulle føre til – nemlig en alles kamp mot alle. Men det er sånn mange kommuner nå opplever situasjonen. Det må store­bror i helsetjenesten – staten og sykehusene – ta inn over seg.

Dersom alle nivåer i helsetjenesten til enhver tid opplever at de har behov for mer penger og flere folk, bryter velferdsstaten sammen. Derfor trenger Helse-Norge desperat å få reelle resultater av digitalisering og samhandling. Skal vi lykkes med dette, trenger vi mer – ikke mindre – samarbeid. For pasientene trenger både gode, forskningsbaserte hjemmetjenester i kommunene og avansert kreftbehandling i sykehusene.

Kommentarer

  • Hans Johan Breidablik 01.06.2019 08.35.51

    Lege

    Kreftbehandling har fått mest merksemd og pengar over lengre tid, men dødelegheita har endra seg lite så langt. På tide å stille kritiske spørsmål her. Men at Samhandlingsreforma kom fordi utviklinga i spesialisthelsetenesta ikkje var bærekraftig ser mange ut til å ha glømt. Men i sjukehusa er det ofte lite erkjennelse av at om kommunehelsetenesta raknar så går det ut over dei sjølve også. Ting må gjerast på nye måtar framover.

  • Ivar Halvorsen 23.05.2019 14.46.48

    Lege

    Tidlig utskrivning fra fødeavdelinger er et godt eksempel på statlig feilprioritering. HF-ene sparer litt penger, kommunene må lage hver sine tjenester, som skal baseres på hjemmebesøk. Svært mye mer kostnads- og personellkrevende. Det har ikke vært etterspørsel om tidlig utskrivning fra fødekvinnene, heller tvert imot. Og vi har allerede en betydelig mangel på både jordmødre og sykepleiere. Her går HF-økonomien foran kloke, helhetlige valg

  • Arne Refsum 23.05.2019 11.09.13

    Overlege

    Men er det virkelig slik at sykehusene er storebror i denne saken? Vi skriver nå ut pasienter når de er ferdigbehandlede. Før meldte vi de utskrivningsklare, og så ventet kommunen opp til 10 dager før de tok i mot pasientene. Det at de nå tar imot på dag 1, betyr jo ikke nødvendigvis at pasientene er sykere. Sykehusene må (delvis) finansiere opprettelse og drift av KAD, kommunale akutte døgnplasser, med den begrunnelsen at slike plasser ville avlaste sykehusene. Evalueringer tyder vel ikke på at dette avlaster sykehusene i særlig grad, men det øker kvaliteten for de kommunale pasientene. Bra det, men det viser jo at forskyvningene går begge veier.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!