Venter på patentutløp for å ta i bruk ny behandling

Lege Øystein Sandanger ved Seksjon for hudsykdommer ved OUS vil helst bruke de mest effektive biologiske legemidlene for å behandle alvorlig plakksoriasis. – Fremtidige patentutløp vil løse situasjonen, sier han.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

BEST? – TNF-hemmere som adalimumab og infliximab er effektive hos et flertall av pasientene, men er nok ikke lenger de beste, sier Øystein Sandanger ved Seksjon for hudsykdommer på Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Sandanger forteller at man i den siste tiden har sett et viktig eksempel på konsekvensene av et patentutløp.

– Tidligere ga vi infliximab-infusjoner off label for alvorlig hidradenitis suppurativa, forklarer Sandanger.

Bakgrunnen for valget av off label-behandlingen var at behandlingen med markedsføringsgodkjenning, adalimumab (Humira), var for dyr etter fremforhandlet LIS-pris. Adalimumab gikk så av patent i oktober 2018.

En lignende utfordring
– Patentutløpet gjorde det mulig å produsere billigere biotilsvarende legemidler. Det førte til at produsenten dumpet prisen på eget produkt. Dette løste situasjonen. I desember 2018 ble det vedtatt i Beslutningsforum at adalimumab innføres til behandling av moderat til alvorlig hidradenitis suppurativa fra og med de nye LIS-anbefalingene i februar 2019.

Sandanger viser til at det er en tilsvarende utfordring med valg av behandling for pasienter med moderat til alvorlig plakkpsoriasis.

Lojalitet
– Vi må være lojale mot LIS-anbudet. Dette tilsier at når biologisk behandling er indisert, skal vi først prøve TNF-hemmere. Hvis pasienten ikke responderer tilfredsstillende på TNF-hemmere, kan en forsøke en IL-17-hemmer.

Imidlertid mener han at det rent medisinsk sett kan være mer hensiktsmessig å gå direkte på en IL-17 -eller IL-23-hemmer fordi det foreligger studier som tilsier at dette er mer effektivt.

«Ikke lenger best»
– TNF-hemmere som adalimumab og infliximab er effektive hos et flertall av pasientene, men de er nok ikke lenger de beste.

Dersom kostnader ikke spilte noen rolle, ville Sandanger for en del pasienter ha gått direkte på et anti-IL-17 -eller IL-23-legemiddel.

– Men denne avgjørelsen kan vi ikke ta, og det har rett og slett med prisen å gjøre. Det er bare sånn situasjonen er. Men det vil nok endre seg i fremtiden når flere patenter går ut.

Interessekonflikter: Øystein Sandanger oppgir ingen interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS