Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Korte intervensjoner gir ikke raskere retur til jobben

En studie ved Sunnaas sykehus av metoden tverrfaglig «brief intervention» indikerer at den ikke medfører raskere retur til arbeid for pasienter med langvarig sykmelding for muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

Annons:
Dag Brekke

Kronikk: Dag Brekke, Ph.D., overlege ved Forskningsavdelingen på Sunnaas Sykehus HF
Johan K. Stanghelle, professor dr.med. og forskningsdirektør på Sunnaas
Søren Brage, rådgivende overlege dr.med.
Tor Haugstad, overlege dr.med. Sunnaas
Bjørgulf Claussen, professor emeritus, dr. med. Universitetet i Oslo

KORTVARIGE intervensjoner (brief intervention) for å få langtidssykmeldte med muskelskjelettlidelser tilbake i arbeid, har ifølge studien, og ifølge litteraturen lite annen forskningsmessig støtte. Sunnaas sykehus justerer sitt program etter en evaluering basert på denne og andre studier. Nav har økt bruken av jobbspesialister og av aktive og arbeidsplassbaserte understøttende rehabiliteringsprogram.

Av opprinnelig 100 prosent sykmeldte i Norge er det syv prosent sykmeldte seks måneder senere. Denne lille, men antallsmessig store og krevende pasientgruppen, bekymrer politikerne. Derfor startet de prosjektet «Raskere tilbake til arbeid» i 2007. Metoden «brief intervention» tiltalte ledere og økonomer.

Johan K. Stanghelle

METODEN. «Brief intervention» er mest kjent som kortvarige tiltak i rusomsorgen for å identifisere et virkelig alkoholproblem og motivere individet til å ville gjøre noe med det. Dette ble omtalt av Skinner i 1983 (1). Verdens helseorganisasjon (WHO) utga i 2001 en veileder for hvordan dette kan gjøres (2). Svært lite er skrevet om metoden anvendt i andre terapeutiske sammenhenger.

Ved Sunnaas sykehus studerte man virkningen av programmet «Raskere tilbake til arbeid» og dermed effekten av «brief intervention» sammenlignet med «treatment as usual» hos sykmeldte med muskelskjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Effektparameter var raskere retur til arbeid.

GRUNDIG VURDERING. «Brief intervention» besto av et bredt og høykompetent tverrfaglig team som i løpet en én dag foretok en grundig vurdering av den langtidssykemeldtes situasjon.

Studiegruppen besto av langtidssykmeldte med muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser, og som var henvist til en «Raskere tilbake»-poliklinikk fra fastlegene i Østfold. En kontrollgruppe som matchet studiegruppen, ble trukket ut fra den samtidige sykmeldingspopulasjonen i Østfold. Vi mente på denne måten å unngå «confunding by indication» i størst mulig grad. Randomisering ble ikke godtatt av Helsedirektoratet.

“En bør finne andre tilnærminger for arbeidsrettet rehabilitering, kanskje særlig mer langvarige, multidisiplinære rehabiliteringsprogram som involverer arbeidsgiver og lokaliseres til arbeidsplassen”

FÆRRE KOM TILBAKE. Poliklinikkens vurdering ble gjort etter seks måneders sykmelding (median). De som var i arbeidsstyrken – enten sykmeldt eller i arbeid – på dette tidspunktet (n= 262 i studiegruppen og n=1011 i kontrollgruppen) ble fulgt i tre år.

Det første halvåret var det like mange i studiegruppen og i kontrollgruppen som var i arbeidsstyrken. Deretter ble flere i studiegruppen enn i kontrollgruppen deltidssykmeldt, eller de fikk andre langtidsytelser eller uførepensjonering. Retur til arbeid etter tre år ble lavere i studiegruppen enn i kontrollgruppen (3).

Konklusjonen i denne studien samt en gjennomgang av andre norske og utenlandske studier gir ikke holdepunkter for at tilsvarende korte intervensjoner øker retur til arbeid mer enn «treatment as usual».

IKKE RASKERE RETUR. Studien av tverrfaglig «brief intervention» som ble foretatt ved Sunnaas sykehus, indikerer at metoden ikke medfører raskere retur til arbeid for pasienter med langvarig sykmelding for muskelskjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

Vi fant at det var lite annen forskningsmessig støtte for at slike kortvarige intervensjoner øker retur til arbeid. En bør derfor finne andre tilnærminger for arbeidsrettet rehabilitering, kanskje særlig mer langvarige, multidisiplinære rehabiliteringsprogram som involverer arbeidsgiver og lokaliseres til arbeidsplassen (4). Sunnaas sykehus har justert sitt arbeidsrehabiliteringsprogram etter denne studien og påfølgende evaluering.

ARBEIDSSTØTTE. Etter 2015 har Nav styrket sine kontakter med arbeidsplassene. Det innføres kontaktpersoner for arbeidsgivere i Nav, økt bruk av jobbspesialister og mer bruk av aktive og arbeidsplassbaserte rehabiliteringsprogram av typen «supported employment».

Så langt foreligger det ikke en forskningsmessig evaluering av disse endringene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Litteratur: 1) Skinner HA, Holt S. Early intervention for alcohol problems. J R Coll Gen Pract. 1983;33(257):787-91.
2) Babor TF, Higgins-Biddle JC. Brief Intervention. For Hazardous and Harmful Drinking. A Manual for Use in Primary Care. WHO/MSD/MSB/01.6b ed: WHO. Department of Mental Health and Substance Dependence.; 2001.
3) Brekke D. Evaluation of the Project "Rapid Return to Work". A controlled cohort study and three-year follow-up for persons with musculoskeletal and minor mental disorders. University of Oslo. Universitetsforlaget; 2017. 164 p.
4) Chamberlain MA, Fialka Moser V, Schuldt Ekholm K, O'Connor RJ, Herceg M, Ekholm J. Vocational rehabilitation: an educational review. J Rehabil Med. 2009;41(11):856-69.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2019

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!