Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nødvendig med forskning i kommunehelsetjenesten

Helsekronene er delt likt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, men ni av ti forskningskroner brukes i spesialisthelsetjenesten. Dette misforholdet må endres om vi skal møte fremtidens utfordringer.

Annons:
Åse Laila Snåre

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse- og velferd i KS

DEN 10. APRIL fikk daværende eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) og helseminister Bent Høie (H) overlevert en viktig rapport med anbefalinger om en forpliktende opptrappingsplan for forskning i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Kommunenes strategiske forskningsorgan, med representanter fra kommune- og universitets- og høgskolesektoren, har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Helse og omsorg21-rådet.

HELE LIVET FOR DEG. Halvparten av helsekronene brukes i kommunene. Som innbygger møter du kommunehelsetjenesten mange ganger gjennom livet. Nesten alle nyfødte kommer til kontroll ved helsestasjonen i løpet av de første åtte leveukene. Allmennlegetjenesten følger deg gjennom livet. I gjennomsnitt går vi til fastlegen tre ganger i året, og mer enn 1,3 millioner mennesker får hjelp fra legevakten hvert år.

Kommunene sørger for helse- og omsorgstjenester til både eldre og yngre som har hjelpebehov. Bare to av ett hundre personer under 50 år har tjenester, men de har ofte omfattende behov og mottar nær halvparten av timene i tjenesten. I de eldste aldersgruppene er det mange som trenger hjelp, og andelen øker med alder. Blant dem over 90 år er det mer enn åtte av ti som har kommunale helse- og omsorgstjenester.

“Ikke alle kommuner kan drive forskning, men alle kommuner kan, og bør, stille spørsmål om dagens praksis”

FREMTIDEN KREVER MER. Vi kjenner fremtids-scenariene. Andelen av eldre vil øke, og den eldste aldersgruppen vil øke mest. Samtidig vokser tjenestebehovet i den yngre delen av befolkningen videre. Norge er godt rustet til å møte fremtiden, sier regjeringen i Perspektivmeldingen fra 2017.

Norsk økonomi, og velferdstjenestene slik vi kjenner dem, står allikevel overfor betydelige utfordringer. Vi må ta kloke veivalg for å opprettholde fremtidig bærekraft. Det kreves strengere prioriteringer, høyere effektivitet, bedre utnyttelse av teknologi og mer innovasjon.

MISFORHOLD. Vi kan ikke løse utfordringene ved å løpe fortere. Det er nødvendig at kommunene overtar ytterligere oppgaver for å sikre fremtidig bærekraft i helsetjenestene, men gjennomføringen er avhengig av at kommunene har tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og finansiering.

På viktige områder ligger det i dag ikke nok kunnskap til grunn for arbeidet. Mens helsekronene er delt likt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, brukes ni av ti forskningskroner i spesialisthelsetjenesten. Dette er et misforhold som må endres.

VI MÅ STYRKE FORSKNINGEN. Forskningen må styrkes i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Både helsepersonell, administrativ ledelse og politikere trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig utvikling i tjenestene. Hvordan kan man prioritere riktig uten kunnskap om hva som virker og hvilke tiltak som ikke gir ønsket effekt?

Det pågår i dag en del innovasjons- og utviklingsarbeid innen helse- og omsorgssektoren, men det mangler en struktur og systematikk for å utvikle og bruke forskningsbasert kunnskap. Den forskningen som pågår, er altfor ofte initiert utenfor kommunehelsetjenesten, og mye tyder på at kommunene har altfor liten innflytelse på forskningsagendaen.

MEDVIRKNING. Kommunene må definere sine egne behov. En grunnleggende forutsetning for å utvikle kunnskapsbaserte tjenester, er at forskningsbehovene defineres av og bygger på innbyggernes, brukernes og tjenesteutøvernes erfaringer. Ikke alle kommuner kan drive forskning, men alle kommuner kan, og bør, stille spørsmål om dagens praksis. Slik kan kommunene medvirke til å definere behov for ny kunnskap og forskning.

Alle kommuner kan også samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, og gjennom dette tilrettelegge for og samarbeide om forskning og utdanning. Det må forutsettes at alle kommuner tar del i implementering av ny kunnskap i de aktuelle tjenestene.

LØFT KUNNSKAPEN! Kunnskapsløftet må på plass. Kommunene må få mulighet til å prioritere de riktige tjenestene for innbyggerne og brukerne. Man må vite at faglig forsvarlig praksis opprettholde, og at stadig knappere ressurser utnyttes på best mulig måte.

Rapporten fra Kommunenes strategiske forskningsorgan forslår en fremtidig struktur og finansieringsmodell for kunnskapsløftet. Nå er det spennende å se hvordan regjeringen og kommunene følger opp.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!