Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SABBATICAL: Professor Leon Reubsaet ved Universitetet i Oslo er for tiden gjesteforsker ved Caltech.

SABBATICAL: Professor Leon Reubsaet ved Universitetet i Oslo er for tiden gjesteforsker ved Caltech. Foto: Lasse Moe

Forsker på ny teknologi for diagnostikk i Los Angeles

– Om målet var å komme seg til Jupiter, så skal vi utvikle raketten for å komme dit, sier Leon Reubsaeth, UiO-professor og gjesteforsker ved Caltech-universitetet i Los Angeles.

Annons:

LOS ANGELES: Leon Reubsaet, professor i farmasøytisk analyse ved Universitetet i Oslo (UiO), har for tiden et opphold som gjesteforsker ved det anerkjente universitetet Caltech i Los Angeles. 

Med moderne analyser for diagnostikk øker også kravet til det tekniske utstyret, og Reubsaet forteller at livsvitenskap i større grad er en del av fokuset til ingeniørene på det tekniske universitetet. Selv forsker han på å videreutvikle teknologien for såkalt massespektrometri.

– Dette er et instrument som enkelt sagt kan måle massen til ett stoff og slik identifisere stoffet, ettersom massen kan være veldig spesifikk på et stoff. På Caltech jobber jeg akkurat med å fordype meg i både bruk av massespektrometri til diagnostiske formål, og med å lage teknologier til å kunne skille og bestemme tusenvis av proteiner i komplekse blandinger.

Reubsaet forklarer at metoden slik sett kan brukes for å identifisere proteinmarkører, i for eksempel kreftdiagnostikk.

39 nobelpriser
Maskinene som gjør analysene koster ifølge forskeren mellom 1,5 millioner kroner og helt opp mot ti millioner kroner. Ved den høyspesialiserte forskningsinstitusjonen i hjertet av Los Angeles er det god tilgang på fasiliteter. Universitetet har et område som er litt mindre enn Blindern i Oslo, men allikevel er det bare en studentpopulasjon på linje med to store videregående skoler i Oslo-området.

Totalt har Caltech 2250 studenter fordelt på bachelor og master/doktorgradsnivå, 300 professor-ansatte og 600 forskere. De skryter av en såkalt 3:1-ratio for studenter og ansatte. Fokuset på forskning har gitt institusjonen 39 nobelpriser.
Caltech drifter faktisk også det amerikanske rombyrået NASA sitt såkalte Jet Propulsion Laboratory, som jobber med å utforske solsystemet.


Diagnostikk og proteinmarkører
Laben til Reubsaet ligger ved det såkalte Gene Pool, utenfor Beckman Institute: Et vannbasseng som med fargede fliser er dekorert som DNA-sekvenser under vannoverflaten.

Forskeren presiserer at han ikke jobber med én spesifikk medisinsk problemstilling, men med å utvikle teknologien og forbedre kjemiske analysemetoder for å løse ulike medisinske utfordringer.

MÅLING: Kapillaret monteres foran maskinen og forstøver prøven med trykk inn i massespektrometret for å måle massen på alle de ulike stoffene i blodet.
Foto: Lasse Moe


– Om målet var å komme seg til Jupiter, så skal vi altså utvikle raketten for å komme seg dit, forklarer han.

For at en blodprøve skal være mulig å analysere for proteiner, er det ifølge Reubsaet viktig med godt forarbeid i prøvetakingen.

– Man må gjøre en god del forarbeid for å få en god prøve fra blod som kan undersøkes. Her kan det innoveres mye, poengterer professoren.


Massespektrometri utføres i dag først og fremst fra blodprøver tatt på glass. I fremtiden håper Reubsaet å gjøre prøveinnsamlingen på voksark.

Reubsaet kaller metoden han utvikler for prøveinnsamling med kolleger på universitetet i Oslo, for «lab on a paper».


– Voksen forsinker vannspredning i papiret. Dette gjør at proteinet som man er interessert i, blir mye lettere å trekke ut senere i laben. Poenget med prosessen er at forarbeidet til analysen slik sett gjøres ferdig i postgangen, forklarer Reubsaet.

DRÅPE: Med ett mikrogram av enten vevsprøver eller blod kan maskinen identifisere nesten 7000 proteiner. Dette tilsvarer en vanndråpe – som er vanskelig å få øye på.
Foto: Lasse Moe


Reubsaet påpeker at en eventuell utfiskingsmetode for å lettere påvise proteiner i blod, vil ha en mulig anvendelse innenfor alle sykdommer som har proteinrelaterte markører.

Forskeren forteller at han allerede har opprettet et mulig samarbeid med selskap Neoteryx i Torrance, California, som han forhåpentligvis kan kommersialisere produktet med.


– Vi håper å kunne skaffe midler og har søkt om forskningsstøtte til å kommersialisere dette. Vi finner ikke opp hjulet. Men det ville være fint å se at det man jobber med, kan komme ut i kommersiell retning – eller på sykehus. Slik at det man jobber med, en gang blir tatt i bruk. 


LA satser som «hub»
Ofte når det snakkes om Los Angeles, er det i forbindelse med Hollywood og all populærkulturen fra området. Men ut over Universal studios og Disneyland huser regionen flere anerkjente forskningsinstitusjoner.

– Det er ikke et ordentlig studentpreg over LA – fordi det er ikke noen bykjerne. Men det er fortsatt forskning. Se på UCLA, USC, Calstate og Caltech, sier Reubsaet. 

Universitetene han lister opp, inngår alle i en ny «non profit»-satsing fra LA County – Bioscience Los Angeles County (BioLA).

Dette er en paraplyorganisasjon som skal fremme byen som en livsvitenskaps-hub i USA – med mål om å tiltrekke seg flere legemiddelselskap og investorer. Med seg på laget har initiativtakerne fått legemiddelgiganten Amgen, som har hovedkontoret i Thousand Oaks, LA. 

Organisasjonen ble startet allerede i desember 2018. Ett av tidsskriftene som omtalte satsingen og at Amgen skulle støtte satsingen da, var Fierce Biotech.

Rundt omkring på universitetscampuser og ved sykehus i LA åpnes det inkubatorer hvor småselskaper og forskere kan jobbe frem nye innovasjoner. Reubsaet forteller sier han selv ikke har hørt mye om BioLA, men han har tro på at de vil lykkes med å gjøre LA til en hub.

– Når de gjør noe her borte, så skjer det. Og det skjer fort, fastslår Reubsaet, som tror at dette har noe å gjøre med antallet mennesker – og selve kulturen.


Skal snart hjem
Det var nylig byggestart for Livsvitenskapsbygget i Oslo. Bygningen på hele 67.000 kvadratmeter skal ligge rett ved Forskningsparken på Blindern.

Reubsaet forteller at Farmasøytisk institutt ved UiO lenge har planlagt å flytte til det nye gigantbygget.

– Planen er at vi skal flytte inn om fem år. Jeg håper det skjer før jeg skal pensjonere meg, sier han.

LES MER: Planlegger senter for livsvitenskap i Los Angeles

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!