Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sykehusene sliter med pakkeforløpene for kreft. - Det er vanskelig for oss å si hva dette skyldes. Vi synes uansett at det er bekymringsverdig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Sykehusene sliter med pakkeforløpene for kreft. - Det er vanskelig for oss å si hva dette skyldes. Vi synes uansett at det er bekymringsverdig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Vidar Sandnes

Pakkeforløp: Helsedirektøren ber sykehusene holde det de lover

– Pakkeforløpene er et klart løfte til den enkelte pasient. Det løftet må helsetjenesten holde, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Annons:

Færre pasienter kommer gjennom pakkeforløpene for kreft på anbefalt tid.  

Det viser nye tall fra Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, som offentliggjøres torsdag.

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inkluderes i et pakkeforløp, og komme gjennom behandlingen på anbefalt tid.

For landet som helhet gikk andelen ned fra 78 prosent i 2017 til 77 prosent i 2018. Helse Vest har både høyest andel og lavest nedgang i andel. Sterkest nedgang hadde Helse Midt-Norge.

Pakkeforløpene er ment å skal gi forutsigbarhet til pasientene og bidra til mindre forskjeller i behandlingstider.

Kun Helse Midt-Norge (71,2 prosent) nådde målet i 2018.

For landet som helhet gikk måloppnåelsen ned fra 68,6 prosent i 2017 til 66 prosent i 2018. Nedgangen gjelder både kirurgisk og medikamentell behandling samt stråleterapi.

– Vi har over tid sett en jevn og gledelig forbedring i pakkeforløp for kreft, men denne gangen ser vi en liten tilbakegang på noen områder. Det er vanskelig for oss å si hva dette skyldes. Vi synes uansett at det er bekymringsverdig. Pakkeforløp er et klart løfte fra helsetjenesten til den enkelte pasient om at hun skal få riktig behandling, raskt og til bestemt tid. Det løftet må tjenesten holde, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Tvangsbruken øker
Kvalitetsindikatoren viser også at ventetiden har økt det siste året. Bruk av tvang øker noe i psykisk helsevern.

For landet som helhet økte antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne fra 7508 i 2017 til 7849, i 2018.

Helse Nord hadde en nedgang i tvangsinnleggelser fra 734 i 2017 til 620,  i 2018. Det utgjør 11,5 prosent av innleggelsene.

Flest tvangsinnleggelser hadde Helse Sør-Øst med 4516 (18,6 prosent av innleggelsene) i 2018 mot 4153 (16,2 prosent av innleggelsene) i 2017.

– Det er litt betenkelig at vi ser en økning i tvangsinnleggelser. Noen ganger er tvang nødvendig for å sikre god og hensiktsmessig behandling, men helsemyndighetene ønsker at tvangsbruken skal holdes på et så lavt nivå som mulig, og helst avta over tid. Når tallene går opp har vi grunn til å anta at noe av økningen skyldes bedre registrering. Men det er fortsatt litt for stor variasjon mellom helseforetakene, og utviklingen vil bli analysert nærmere, sier Guldvog i en pressemelding.

Ventetiden opp
I somatisk helsetjeneste gikk gjennomsnittlig ventetid opp med 1,9 dager til 60 dager for landet som helhet. Det er regionale variasjoner.

Helse Nord oppnådde nedgang i gjennomsnittlig ventetid (-0,5 dager i forhold til 2017), mens de øvrige regionale helseforetakene økte med mellom 1,4 og 2,5 dager hver, ifølge Helsedirektoratet.

Andelen fristbrudd for pasienter som står på venteliste er lav, men svakt økende. 1,1 prosent av pasientene på landsbasis opplevde fristbrudd i 2017, og det økte til 1,5 prosent i 3. tertial 2018. Lavest andel i 3. tertial 2018 hadde Helse Nord (0,4 prosent), mens Helse Sør-Øst hadde 1,4 prosent fristbrudd i samme periode.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!