Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ikke faglig begrunnet styrevedtak om fødesammenslåing

I motsetning til ledelsen i Helse Møre og Romsdal mener vi at det samlet sett ikke er grunnlag for å hevde at det er noen kvalitetsforskjell mellom fødeavdelingene i Kristiansund og Molde.

Annons:
Heidi Vihovde Sandvig

Kronikk: Heidi Vihovde Sandvig, konstituert overlege ved medisinsk avdeling, Kristiansund sykehus
Petter Laake, professor emeritus ved UiO og professor i medisinsk statistikk, Høgskolen i Molde

DET ER GODT innarbeidet at vi skal drive kunnskapsbasert praksis. Men hvilke krav setter vi til utredninger i regi av ledelsen i helseforetakene?

Den 27. mars fattet styret i Helse Møre og Romsdal et vedtak om å slå sammen fødeavdelingene i Kristiansund og Molde, og å legge avdelingen til Molde sykehus. Ledelsen hevdet at det var kvalitetsindikatorer som pekte mot Molde.

Petter Laake

At det er barneavdeling i Kristiansund, men ikke i Molde, ble ikke vektlagt. Konsekvensen av barnelegeressurs var i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-rapport) satt til 1 (1–5), oversatt til ubetydelig. Styremedlemmene konstaterte at det var god faglig begrunnelse for å legge fødeavdelingen til Molde.

INDIKATORENE. Til sammen skal kvalitetsindikatorer si noe om den samlede kvaliteten innen utvalgte områder av helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet.no). Validiteten av kvalitetsindikatorer er omdiskutert, og tolkningen av dem er vanskelig. Uansett, indikatorene er best egnet til å vurdere endringer innad i egen avdeling. De er mer usikre når det gjelder å sammenligne avdelinger fordi det kan være forskjeller ved registrering av indikatorer, driften av avdelingene og pasientgrunnlaget.

Norsk barnelegeforening mener det er viktig med barnelegeressurs ved fødeavdelinger (personlig meddelelse; leder NBF, K. Størdal). I ROS-rapporten oppgis ingen referanse til litteratur når de scorer barnelegeressurs til 1, men følgende står skrevet: «Vi har i dag to fødeavdelinger i foretaket som ikke har barnelege i vakt uten at dette reduserer kvaliteten på tjenesten sett ut ifra leverte kvalitetsindikatorer».

IKKE GRUNNLAG. Problemet er imidlertid at kvalitetsindikatorene som er brukt i rapporten, omhandler andelen av keisersnitt, fødselsrifter, igangsettelse, syre-/base-prøver, apgar-score, metabolsk acidose og overflyttinger. De aller fleste av disse indikatorene påvirkes ikke, eller i svært liten grad, av tilgang på barnelege. Indikatorene kan derfor ikke brukes til å si noe om effekten av barnelegeressurs.

Vi har sett på kvalitetsindikatorene for hele perioden 2014–2018 og finner kun én signifikant forskjell av betydning; nemlig i andelen av barn med metabolsk acidose, i favør av Molde, (p-verdi 0,008). Men det er et ekstremt lavt antall både i Molde og Kristiansund (henholdsvis 2 og 9). Forskjellen i risiko er på bare 0,4 prosentpoeng. Den reelle betydningen av dette tallet er derfor diskutabelt.

“Vi stiller oss tvilende til om kvalitetsindikatorer av denne typen kan si noe om kvaliteten i hele avdelingen. Ved fremtidige utredninger bør det kreves faglige referanser og valide statistiske vurderinger – for å unngå at beslutninger drives igjennom av vikarierende motiv”

Vi stiller oss tvilende til om kvalitetsindikatorer av denne typen i det hele tatt kan si noe om kvaliteten i hele avdelingen. Ulike avdelinger gjør også at vi må være varsomme med tolkningen og vurdere feilkilder nøye. I motsetning til ledelsen i Helse Møre og Romsdal mener vi derfor at det samlet sett ikke er grunnlag for å hevde at det er noen kvalitetsforskjell mellom de to fødeavdelingene.

OPPSIKTSVEKKENDE. I styremøtet ble forskjellen i keisersnitt i 2018 vektlagt. Da de gjorde det, var det trolig etter at de hadde sett at kvalitetsindikatoren var avvikende. De lagde en «post hoc»-hypotese. Slike hypoteser har liten verdi i en statistisk analyse, da hypoteser skal settes opp «a priori».

I 2018 hadde Molde en andel av keisersnitt på 11 prosent, et tall som er signifikant forskjellig fra tidligere år i Molde (18 prosent i 2014–18). Det er også signifikant lavere enn andelen på 19,6% i Kristiansund i 2018 (19,2 prosent i 2014–2018) med en p-verdi 0,001 (1). Dette betyr at forskjellen er statistisk signifikant, hvis vi setter grensen for signifikans ved fem prosent. Ved et stort antall hypoteser vil da én av tyve hypoteser være signifikante uten at det er uttrykk for noe annet enn tilfeldig variasjon. I dette store tallmaterialet vil det kunne være minst 50 forskjellige hypoteser som kan være aktuelle å teste. Da er det vanlig å korrigere grensen for signifikans ved å dele den på antallet hypoteser, og grensen for statistisk signifikans blitt 0,001. Når vi korrigerer for multiple tester, ser vi at det er ingen signifikant forskjell når det gjelder antall keisersnitt i 2018.

Når resultatene for hele perioden ikke viser en signifikant forskjell, er det oppsiktsvekkende å vektlegge tall fra ett år uten å kunne vise til at dette er en trend.

FEILAKTIG. Vi mener presentasjonen av kvalitetsindikatorene i styremøtet var feilaktig og det svekker det faglige grunnlaget for dette vedtaket.

Like kritikkverdig er det at det ikke er utført statistiske vurderinger eller forsøkt å finne referanser til kontroversielle påstander.

Ved fremtidige utredninger i Helse-Norge bør det være et krav om faglige referanser og valide statistiske vurderinger – for å unngå at beslutninger drives igjennom av vikarierende motiv.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen, ut over det faktum at Heidi Vihovde er ansatt ved Kristiansund sykehus

Fotnote: 1) Vi har tidligere vist til en p-verdi på 0,018, som refererer til at logistisk regresjon ble brukt for sammenligning av alle årene 2014–2018 under ett. Kji-kvadrattesten som vi har brukt her, vil gi en lavere p-verdi.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!