Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må utfordre den hellige treenighet innen forebygging

Den nye folkehelsemeldingen kritiseres for ikke å legge stor nok vekt på fedme som samfunnsproblem – og for å mangle konkrete tiltak som kan endre befolkningens levevaner.

Annons:
Bente Prytz Mjølstad

Innlegg: Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis Ph.D. ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU

DERIMOT NEVNES betydningen av en trygg og god oppvekst, noe som kan bidra til å utfordre den hellige treenighet innen forebyggende arbeid; kosthold, mosjon og røyking.

Et samlet fagmiljø er enig om at det er fornuftig å jobbe med både strukturelle og individuelle tiltak som gjør at befolkningen spiser sunnere, mosjonerer mer og slutter å røyke. Disse tre; kosthold, mosjon og røyking, blir ansett som så viktig at de ofte omtales som «den hellige treenighet» (The Holy Trinity) innen forebyggende arbeid.

Vi som jobber i primærhelsetjenesten får ofte råd fra spesialisthelsetjenesten om at vi må øke vår kompetanse innen dette feltet slik at vi kan bli bedre til hjelpe pasientene våre til å leve sunnere liv.

HOLDNINGER. I sammenheng med den hellige treenighet nevnes noen ganger også «The Holy Trinity Trap». Nemlig at vi kan bli så opptatt av disse tre aspektene at vi går i «fella» og glemmer å tenke på at også andre aspekter av en persons liv kan bidra til uhelse, og i denne sammenheng fedmeutvikling.

Fedme er sterkt stigmatisert i dagens samfunn, og en utbredt holdning i store deler av befolkningen – og hos en del fagfolk – er at fedme er et resultat av dårlig selvkontroll. Ut ifra en slik tankegang fremstår løsningen enkel; at det bare er å fremvise bedre selvkontroll, spise mindre og trene mer.

Forskningen de siste årene har frembrakt et betydelig mer nyansert syn på hva som kan bidra til fedmeutvikling.

“I dag har personer som sliter med «emosjonell spising», ingen anerkjent eller prioritert diagnosekode. Helsetjenesten må i større grad jobbe for å lage behandlingsopplegg som integrerer en psykologisk tilnærming både i utredning og behandling”

EMOSJONELL BAGASJE. Årsaksmekanismene er komplekse og omhandler både livsstil og genetikk i en verden, der tilgangen til energitett mat for mange mennesker er bortimot ubegrenset. Det som er mindre kjent, er at det også finnes en betydelig dokumentasjon på at belastende livshendelser kan være sterkt bidragende årsaker til alvorlig fedme. Psykologisk, emosjonelt og fysiologisk stress kan nær sagt være «drivere» i fedmeutvikling.

Blant annet viser forskning fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) en dose-responssammenheng mellom en selvrapportert, vanskelig barndom og en rekke former for sykelighet senere i livet, fedme inkludert. Og en doktorgrad fra NTNU i 2016 viser at «emosjonell bagasje» kan være en viktig barriere for livsstilsendring hos pasienter med overvekt/fedme.

TRYGGHET – OG NÆRVÆR. Denne erkjennelsen er noe som dagens fedmebehandling i altfor liten grad tar hensyn til. Helsetjenesten må i større grad jobbe for å lage behandlingsopplegg som integrerer en psykologisk tilnærming både i utredning og behandling. I dag har pasienter som sliter med «emosjonell spising», ingen anerkjent eller prioritert diagnosekode, og de vil derfor tendere til å havne bak i køen ved henvisning til en ordinær DPS.

Overordnet er det derfor gledelig at den nye folkehelsemeldingen anerkjenner – og velger – å fokusere på betydningen av å skape trygge oppvekstsvilkår for barn. Norsk forening for allmennmedisin (NFA) har i flere år vært opptatt av fastlegens rolle i forebyggende arbeid, og utga i 2011 et policy-dokument som vektlegger blant annet følgende: «Ett av de viktigste forebyggende tiltak er å sikre at alle barn får en trygg oppvekst i nærvær av ansvarlige voksne».

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at hun i tillegg til å være akademiker, er fastlege og medlem i styret til Norsk forening for allmennmedisin.

 

Kommentarer

  • Harald Sundby 11.05.2019 09.09.21

    Lege

    Fint perspektiv, Bente. Og ettersom vi fastleger møter disse pasientene hver dag, nå og neste onsdag, så må vi uansett forholde oss til problemstillingen nå og ikke etter nye Folkehelseutredninger. Ved å avdekke den "emosjonelle ballasten " kan vi bryte gjennom skamfølelses - fellen som de sitter i. Den er ofte enorm og er en "elefant i rommet" : Så dette er ny kunnskap vi kan bruke NÅ.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!