Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DOKUMENTERT EFFEKT: Fedmekirurgi gir større og mer varig vekttap enn livsstilsintervensjoner ved alvorlig overvekt.

DOKUMENTERT EFFEKT: Fedmekirurgi gir større og mer varig vekttap enn livsstilsintervensjoner ved alvorlig overvekt. Foto: Illustrasjonsfoto

Fedmekirurgi trumfer livsstilsintervensjoner mot alvorlig fedme

Personer som er fedmeoperert, har et større og mer langvarig vekttap, og bedre effekt på både somatisk og psykisk sykdom, enn dem som bare får hjelp til å endre livsstil. Men norske eksperter advarer mot å tro at operasjon er en lettvint løsning.

Annons:

Den første fedmeoperasjonen i Norge med moderne operasjonsmetodikk ble gjennomført i Førde i 2001. Siden da har antallet operasjoner økt kraftig. De siste ti årene er antallet opererte mer enn tidoblet. Tall fra Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOReg-N) viser at nå opereres rundt 3000 personer årlig.

Både norske og internasjonale studier med ulik oppfølgingstid etter operasjon fastslår at kirurgi gir bedre og mer varig vektreduksjon enn livsstilintervensjon alene.

– Effekten av kirurgi for dem med alvorlig fedme er etter hvert godt dokumentert. Operasjon gir ikke bare et større og mer varig vekttap, men det har også effekt på fedmerelatert sykdom, sier overlege Villy Våge ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Han er leder for Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi (SOreg) og var kirurgen som opererte den første pasienten med ny metodikk i Førde for 18 år siden.

En oppfølgingsstudie av de første pasientene som er operert i Norge, viser blant annet at de opererte hadde gjennomsnitts-kroppsmasseindeks (KMI) på 52 før operasjon og i underkant av 33 etter seks år. Det er et varig vekttap som er 11 prosent høyere enn hos tilsvarende pasienter som ikke er operert, men har gjennomført opplegg for livsstilintervensjoner i spesialinstitusjoner med skreddersydde opplegg. Pasientene som var fedmeoperert, hadde også signifikant reduksjon i forekomst av type 2-diabetes, hypertensjon, muskel-/skjelettsmerter og søvnapné. Tilsvarende effekt ble ikke funnet i gruppen som ikke ble operert.

– Vi konkluderer med at pasienter som er operert, har statistisk signifikant bedring i KMI, fedmerelatert sykdom, livskvalitet, selvrapportert helse og arbeidslivsdeltakelse, sier Våge.

“Effekten av kirurgi for dem med alvorlig fedme er etter hvert godt dokumentert ”

- Villy Våge, overlege og professor

Han legger til at selv om det har kommet en del studier som har sett på effekt av fedmekirurgi over tid, er det behov for mer forskning og lengre oppfølgingstid, særlig av nye metoder.

– De studiene som er gjort, blant annet i Sverige, samsvarer godt med funnene i studier vi har gjort og resultatene vi ser i Norge. Kirurgi er også god samfunnsøkonomi, sier Våge.

Ingen lettvint løsning
Våge påpeker at fedmekirurgi ikke er noen lettvint løsning, at ikke alle ønsker operasjon og at dersom det er aktuelt må pasienten være samtykkekompetent. Han får støtte fra lederen i Norsk forening for fedmekirurgi, overlege Jorunn Sandvik ved St. Olavs hospital.

Flere studier viser at noen pasienter strever mye etter operasjon. Det kan være på grunn av fysiske plager, men vel så vanlig er psykiske utfordringer knyttet til store endringer som skjer med kroppen når man går fra alvorlig fedme til mer normal vekt.

Fedmekirurgi i Norge

  • Rundt 3000 pasienter blir operert årlig. To av tre operasjoner utføres i den offentlige helsetjenesten, de øvrige i private sykehus i Norge betalt av pasienten selv. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som eventuelt opereres i utlandet.
  • Kriteriene for operasjon er kroppsmasseindeks (KMI) på over 40 eller KMI på mer enn 35 med følgesykdommer som type 2-diabetes, hypertensjon, belastningsrelaterte smerter i vektbærende ledd og søvnapné. Beslutningsforum vedtok i 2018 at fedmekirurgi også kan utføres ved KMI på 30–35 ved type 2-diabetes.
  • De norske kriteriene er de samme som brukes internasjonalt.n Gjennomsnittsalder ved operasjon er 43 år. To av tre pasienter er kvinner.
  • Det oppsto alvorlige komplikasjoner hos to prosent av pasientene. Ingen dødsfall er registrert i 2017.
  • Gjennomsnittlig vekttap etter et år er 40 kilo. Etter flere år er tilsvarende vekttap 30 kilo.

Kilde: Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi og overlege og leder for Norsk forening for fedmekirurgi Jorunn Sandvik, St. Olavs hospital, Trondheim.

– For å oppnå gode resultater etter fedmekirurgi, kreves livsstilsendringer og god oppfølging over tid. Det handler om hjelp til varig endring av kostholdet i tråd med hva den nye kroppen tåler og trenger, men det handler også om at det for mange er en stor mental endring som finner sted med så store forandringer som en slik operasjon kan gi, sier Sandvik.

Hun understreker at fedmekirurgi ikke egner seg for alle, og at det derfor er svært viktig med god kartlegging av både fysisk og psykisk helse, samt gode forberedelser av pasientene før operasjon.

– Også grundig oppfølging av den enkelte i lang tid etter operasjonen er viktig, sier Sandvik.

Begge de to erfarne kirurgene påpeker også at fedmekirurgi, som all annen kirurgi, er forbundet med risiko og mulige komplikasjoner – og at kirurgi derfor skal forbeholdes dem som virkelig har behov for det og som er egnet.

– Operasjon er ingen lettvint løsning for noen, men for dem med alvorlig fedme og betydelig økt risiko for tilleggssykdommer og for tidlig død, og som har forsøkt ulike måter å gå ned i vekt på uten å lykkes, er kirurgi et godt behandlingstilbud, sier Sandvik.

Genetikk påvirker resultatet
Det er tidligere vist at fødselsvekt i noen grad kan predikere risiko for overvekt senere i livet. Det er i flere studier anslått at 50–70 prosent av all overvekt kan tilskrives genetikk.

Også forutsetningene for å lykkes med varig vektreduksjon etter fedmekirurgi, kan påvirkes av genene våre.

– Ny forskning tyder på at resultatet for den enkelte kan påvirkes av genetikk, men at det er vanskelig å anslå hvor stor betydning våre genetiske forutsetninger faktisk har.

– Vi vet for lite, men at noen har bedre forutsetninger enn andre for å lykkes, er vi ganske sikre på, sier Sandvik.

Hun forklarer at pasientene reagerer med en hormonell respons på operasjonen hvor sult og metthetshormonene settes i spill. Den biologiske responsen fører til at mange ikke får lyst på for eksempel søtsaker, samt at den begrenser sultfølelsen for mange.

– De fleste opplever at de gjennom disse endringene «tvinges» til endring. Operasjonen setter begrensninger på hva den enkelte kan spise og hva de har lyst på. Men det er store individuelle forskjeller. Det kan ha noe sammenheng med den enkeltes genetikk og påvirke hvor mye pasientene går ned, og eventuelt opp igjen, etter operasjonen, sier Sandvik.

Fedme – en kronisk sykdom
Sandvik mener tiden er moden for å definere alvorlig fedme som en kronisk sykdom på linje med for eksempel type 2-diabetes.

– Fedme er en kronisk sykdom. Vi må gjøre hva vi kan for å forebygge denne sykdommen gjennom primærforebygging og strukturelle tiltak. Så må vi sikre kontinuerlig behandlingsforløp som for dem som har blitt syke, sier Sandvik.

Hun mener derfor at fedmeopererte bør følges opp både bedre og lenger enn det som er praksis i dag.

– Det er viktig for å fange opp dem som eventuelt er på vei opp i vekt igjen slik at vi kan sette inn tiltak. Det kan være hjelp til livsstilsendringer, men det har også kommet medikamenter på markedet som gir vekttap og som kan være aktuell tilleggsbehandling også for pasienter som er operert, sier Sandvik.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!