Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK: – Dagens tilbud til dem som har fedme i Norge, er altfor dårlig, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

KRITISK: – Dagens tilbud til dem som har fedme i Norge, er altfor dårlig, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Lasse Moe

Fedme koster Norge 68 milliarder kroner årlig

Fedmeproblemet øker mer i Norge enn i våre naboland og skaper store helseproblemer og samfunnskostnader. – Fedme er en enorm og undervurdert byrde for samfunnet. Det er på tide at politikerne våkner, sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth.

Annons:

Norge er ett av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomsten av fedme de siste årene med en vekst på 44 prosent siden 2000. I dag har over 23 prosent av alle nordmenn fedme, nær én million mennesker.

– Fedme er en forferdelig stor utfordring, én av samfunnets største. Den sterke sammenhengen mellom fedme og hjerte- og karsykdom, hjerneslag, enkelte kreftsykdommer, diabetes samt psykiske lidelser, er undervurdert, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt råd for ernæring.

Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3200 dødsfall årlig. Forekomsten av fedme varierer med geografi og utdanningsnivå. Størst utbredelse av fedme finner vi i distriktene og blant folk med lav utdanning og lav inntekt, samt i enkelte innvandrergrupper.

Overvekt koster enda mer

I en ny rapport har Menon Economics, på oppdrag fra legemiddelselskapet Novo Nordisk, regnet på hva fedmeepidemien koster det norske samfunnet. De estimerer at de totale samfunnskostnadene er på 68 milliarder kroner årlig.

Sykdomsbyrden, det vil si velværetap – smerter, begrenset aktivitet og forkortet liv – utgjør den klart største delen med 39 milliarder kroner. Kostnadene som er tilknyttet tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet, er beregnet til over 17 milliarder kroner årlig. Helsetjenestekostnader, det vil si utgifter til blant annet behandling og rehabilitering, utgjør om lag 12 milliarder kroner.

Verdens helseorganisasjon definerer fedme som kroppsmasseindeks (KMI) på 30 eller mer, mens overvekt er en KMI på over 25, noe som dermed omfatter hovedandelen av den voksne befolkningen i Norge.

– Fedme er en del av det enda større overvektproblemet vi har i Norge. Vi kjenner ikke til de samlede samfunnskostnadene forbundet med overvekt, men sykdomsbyrden alene representerer en samfunnskostnad på over 100 milliarder kroner, og plasserer dermed dette helseproblemet på listen over de mest alvorlige i samfunnet. Sykdomsbyrden for hele befolkningen knyttet til overvekt er, ifølge Folkehelseinstituttet, høyere enn for alkohol og rusmidler til sammen, sier prosjektleder Erland Skogli i Menon Economics. Han presiserer at det er store usikkerheter tilknyttet estimatene.

FHI utelot overvekt

– Det er veldig interessant at det økonomiske perspektivet kommer frem. Jeg håper politikerne nå våkner opp, sier Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold.

Rapporten konkluderer med at «dagens helsetilbud til befolkningen knyttet til overvekt og fedme ikke er tilstrekkelig». Det er i tråd med vurderinger fra både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, som i 2015 påpekte at ikke-kirurgiske behandling må bygges opp og systematiseres.

Men da Folkehelseinstituttet i fjor utarbeidet en liste over de ti viktigste risikofaktorene og årsakene til sykdom og tidlig død, var ikke høy kroppsmasseindeks på listen. Det var derimot luftforurensning, selv om FHIs egen gjennomgang viser at høy KMI har en sykdomsbyrde som er seks ganger større. «Underlig», skriver Menon Economics i sin rapport.

– Det kan virke som om FHI ikke tar overvekt på tilstrekkelig alvor. Når vi vet at sykdomsbyrden som kan tilskrives høy KMI, er høy, at utviklingen går raskt i feil retning og at sosial ulikhet er svært fremtredende for utviklingen av høy KMI, blir det vanskelig å forstå hvorfor fedme og overvekt ikke nevnes ytterligere i FHIs gjennomgang av de ti viktigste risikofaktorene for folkehelsen, uttaler Skogli.

– Folkehelseinstituttet tar overvekt og fedme på høyeste alvor. Vi har i dag et omfattende forsknings- og overvåkingsprogram på plass knyttet til utvikling og påvirkning av kroppsmasseindeksen i ulike befolkningsgrupper. Overvekt er absolutt en risikofaktor som er påvirkbar, svarer Knut-Inge Klepp, områdedirektør for psykisk og fysisk helse i FHI.

– Når vi i notatet skulle peke på ti store folkehelseutfordringer, valgte vi å adressere overvekt og fedme gjennom de underliggende risikofaktorene dårlig kosthold og fysisk inaktivitet, forklarer Klepp.

Går feil vei

I regjeringens Folkehelsemelding, som nylig ble lagt frem, vises det til at Norge er på god vei til å nå målene om å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. «(…) men når det gjeld målet om å stoppe auken i fedme og diabetes, går det i feil retning», heter det.

– Når det på ett område går den gale veien, så forstår jeg ikke hvorfor myndighetene ikke gjør det de kan for å snu utviklingen. Dagens tilbud til dem som har fedme i Norge, er altfor dårlig, sier Hjelmesæth.

– Det aller viktigste er forebygging i form av sunn skatteveksling, som å doble prisen på sukkerrike matvarer, spesielt brus, samtidig som man halverer prisen på lettprodukter. Samtidig er det svært viktig å lære helsepersonell i primærhelsetjenesten hvordan man kan behandle fedme best mulig hos barn, ungdom og voksne.

– Hvor svikter det i dag?

– Vårt inntrykk er at de fleste fastleger har for lite kunnskap om dette. Noen har også liten interesse og fordommer: Vi har møtt påstander om at «vi har viktigere ting å drive med». Det viktigste fastlegene kan gjøre, er å ta pasientene på alvor, respektere og forstå at fedme kan oppfattes som en kronisk sykdom – og må behandles deretter. Man må, sammen med pasienten, bli enig om et behandlingsopplegg for å oppnå vektreduksjon, og etter dette kommer vekt-stabilisering. Det er tidkrevende arbeid som krever oppfølging, sier Hjelmesæth.

Professoren mener også at det offentlige bør dekke utgifter til slankemedisiner gjennom blå resept. I dag er to slankemedisiner godkjent i Norge; Saxenda og Mysimba, men de må i hovedsak betales av pasienten selv.

– Dette er medikamenter som kan være nyttig for mange pasienter med fedme, men i praksis kan legene sjelden bruke dette verktøyet fordi legemidlene koster mye og ikke refunderes på blå resept, sier Hjelmesæth.

Avviser kunnskapsmangel

Bente Prytz Mjølstad er fastlege, styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin og førsteamanuensis ved NTNU. Hun sier det ikke er kunnskapsbrist hos fastlegene som er problemet for fedmepasientene.

– Det er en drøy påstand å si at det generelt er lite kunnskap om fedme blant fastleger. Dette er noe fastleger både har kompetanse og bruker tid på, men samtidig er det et tidkrevende arbeid som må veies opp mot andre fastlegeoppgaver. Vi kjenner også på frustrasjon fordi forskning har vist at konsultasjoner i allmennlegepraksis har vist seg å ha liten effekt, noe som skaper avmakt hos både fastleger og pasienter, sier Mjølstad.

Hun påpeker at fedme er sterkt stigmatisert.

– Det er en utbredt holdning i befolkningen, og blant noen fagfolk, om at fedme er selvpåført og uttrykk for manglende viljestyrke. Internasjonal forskning viser at mange bærer på emosjonell bagasje i form av vonde livshistorier som gir opphav til følelsesstyrt overspising, sier fastlegen, som mener dette bør få konsekvenser for behandlingstilbudet.

– Dette krever at helsetjenesten i større grad jobber helhetlig og integrerer psykologisk tilnærming i utredning- og behandlingstilbudene. Ikke minst bør det få betydning for hvordan vi tenker om forebygging.

Departementet mener de gjør mye

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Anne Bramo (Frp), mener departementet gjør mye for å forebygge overvekt og fedme.

– Norge har ligget lavere enn andre land slik at i statistikken fremstår økningen som større. I realiteten er fedmeutfordringen ikke større i Norge enn i våre naboland, og mindre enn i for eksempel sør-europeiske land. Regjeringen jobber bredt for å møte utfordringen, og vi har en rekke ulike tiltak. Dette er et langsiktig arbeid, og vi må ha tålmodighet. Barnevekststudien viser positive signaler ved at vekten ikke ser ut til å øke blant barn, men det er bekymringsfullt at den øker blant ungdom og voksne, sier Bramo i en kommentar til Dagens Medisin.

– En fedmeekspert mener dere ikke gjør nok og foreslår konkrete tiltak, blant annet dobbel pris på brus og legemidler på blåresept. Vil dere imøtekomme dette?

– Prisvirkemidler er Finansdepartementets ansvar. Dette er noe som blir diskutert i forbindelse med arbeid med statsbudsjettet. Når det gjelder særavgifter på kostholdsområdet, vil jeg vise til forslag som er presentert i NOU-en om særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer som ble overrakt finansministeren 9. april.  Den er nå ute på høring med høringsfrist den 12. juli.

Bramo legger til at det kan søkes om individuell stønad til de tre legemidlene mot fedme som er på markedet i Norge (Xenical, Mysimba og Saxenda) for pasienter som har KMI større enn eller lik 50, eller KMI større enn 40, når det foreligger tilleggslidelse/-sykdom som øker risikoen for alvorlig fedmerelatert sykdom.

Kommentarer

  • Tanja Kalchenko 09.05.2019 18.54.53

    Lege

    En del forskning viser at jo mindre kjøtt og meieriprodukter man spiser, jo lavere KMI og utbredelse av fedme er. Noen kilder: Forskning på adventister viser at veganere er i gjennomsnittet den eneste befolkningsgruppe som i gjennomsnitt er normalvektig: «RESULTS Mean BMI was lowest in vegans (23.6 kg/m2) and incrementally higher in lacto-ovo vegetarians (25.7 kg/m2), pesco-vegetarians (26.3 kg/m2), semi-vegetarians (27.3 kg/m2), and nonvegetarians (28.8 kg/m2). Prevalence of type 2 diabetes increased from 2.9% in vegans to 7.6% in nonvegetarians; the prevalence was intermediate in participants consuming lacto-ovo (3.2%), pesco (4.8%), or semi-vegetarian (6.1%) diets." Tonstad et al. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32:791–6. Cardiveg: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29483085 Flere kilder samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/fedme-og-overvekt/

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!