Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL HA NYTT UTVALG: Det har blitt flere pasientrettigheter siden pasient- og brukerrettighetsloven kom. Nå tar pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus til orde for å nedsette et utvalg som kan evaluere rettighetene.

VIL HA NYTT UTVALG: Det har blitt flere pasientrettigheter siden pasient- og brukerrettighetsloven kom. Nå tar pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus til orde for å nedsette et utvalg som kan evaluere rettighetene. Foto: Lasse Moe

Lov endret 60 ganger på 20 år – ingen har målt effekten

20 år etter vedtaket om pasientrettighetsloven, har den blitt endret over 60 ganger. Men ingen har oversikten over om loven gir pasientene bedre helsehjelp.

Annons:
HENGER IKKE MED: – Når lovene endres hyppig, blir det vanskelig å henge med, sier helsejurist Anne-Kjersti Befring.
Foto: Per Corneliussen

Siden Pasientrettighetsloven ble vedtatt i 1999 og innført i 2001, med mål om å sikre «lik tilgang på tjenester av god kvalitet» i helsetjenesten, har det skjedd store endringer. I Lovdata er det registrert 61 endringer totalt siden loven kom. Pasienter og brukere har fått nye rettigheter, som retten til fritt behandlingsvalg, en egen kontaktlege på sykehus og brukerstyrt personlig assistent i kommunen. Flere rettigheter har også blitt styrket, som blant annet barns rettigheter, retten til medbestemmelse og retten til å klage på helsepersonell.

Flere rettigheter burde være godt nytt for pasientene, men pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus er skeptisk.

– Målet med pasientrettigheter må være at de blir brukt – og at de er fornuftige. Nå etablerer vi stadig nye rettigheter som i for liten grad blir brukt. Da tenker jeg at vi må ta et skritt tilbake og se på helheten, sier Anne-Lise Kristensen.

Overlappende rettigheter

Pasient- og brukerombudet peker på at det finnes overlappende rettigheter. Hun henviser for eksempel til at det finnes flere bestemmelser om retten til støtte i et sykdomsforløp.

  • Rett til kontaktlege for pasient som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet.
  • Rett til å få utarbeidet individuell plan for pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.
  • Rett til koordinator i spesialisthelsetjenesten for pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
  • Rett til koordinator i kommunen for pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Kristensen etterlyser en debatt om hvordan rettighetene fungerer i praksis.

– Vi er for lite opptatt av om den ene rettigheten slår den andre i hjel, sier Kristensen.

Vil ha utvalg

Pasientrettighetene er lite kjent blant pasienter og i helsetjenesten, mener ombudet.

– Jeg er ofte ute og møter kvalitetsutvalgene på sykehusene, fastleger og ansatte i hjemmetjenesten. De sier selv at de kan for lite om dette. Vi ser også gjennomgående i våre saker at kunnskapsnivået om rettighetene er for lavt, sier Kristensen.

Hun trekker frem kontaktlegeordningen som ett eksempel:

– Alle sykehusene i Norge rapporterer at de har retningslinjer for å skaffe pasientene kontaktlege. Men når vi pasientombud er ute og snakker med legene, er det mange steder hvor de nærmest bare ler litt når vi nevner at alt skal være på plass, sier Kristensen, som oppgir at hun møter mange pasienter som aldri har hørt om ordningen, til tross for at de er omfattet av den.

– Vi må tørre å se nærmere på om rettighetene fungerer i praksis. Det bør settes ned et utvalg som kan vurdere hva man kan gjøre for å samordne og sikre etterlevelse av rettighetene, sier Kristensen.

– Henger ikke med

– Vi har fått flere formelle rettigheter, konstaterer helsejurist og forsker Anne-Kjersti Befring ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) om utviklingen i lovverket.

Hun understreker at endringene som er registrert i Lovdata, også innebærer rene justeringer, samtidig som hun mener at det er helt klart at flere nye rettigheter har kommet til, både i Pasient- og brukerrettighetsloven og andre lover. Også Befring mener at det er for lite kunnskap om hvordan rettighetene fungerer.

– Vi vet veldig lite om hvilken effekt det får å innføre en ny rettighet, sier Befring, som mener det er for vanskelig for pasientene å orientere seg og vite hvilke rettigheter de har.

– Rettigheter er viktige, men de må være så enkle at pasientene forstår dem og at de blir brukt.

– Er det ikke helsetjenestens plikt å følge rettighetene og informere pasientene?

– Jo, men det tar tid å sette seg inn i lovendringer. Når lovene endres hyppig, blir det vanskelig å henge med, sier Befring.

“Vi vet veldig lite om hvilken effekt det får å innføre en ny rettighet.”

- Anne-Kjersti Befring, helsejurist og forsker

Hun mener at helsetjenesten ikke henger med på «flommen av lovvedtak som har kommet de siste årene».

– Det er mange plikter som påhviler helsetjenesten. Det er ikke sikkert at helsepersonell har kapasitet til å sette seg inn i stadig nye rettigheter ved siden av krav om pasientbehandling og å holde seg faglig oppdatert.

Befring mener imidlertid ikke at et nytt utvalg er løsningen.

– Jeg er et skeptisk til om et nytt offentlig nedsatt utvalg kan føre til at dagens utfordringer løses. Jeg vil heller ha flere fakta på bordet om hvordan helsetilbudet har utviklet seg for befolkningen de siste 20 årene og vurderinger av om virkemidlene som er valgt oppnår de politiske målene, sier Befring.

Vil fjerne rett til samtale

Pasient- og brukerombudet trekker på det når det kommer til hvilke konkrete rettigheter hun ser for seg å ta bort.

– Vi kan ikke bare sette strek over noen tilfeldig valgte pasientrettigheter, sier Kristensen.

Det er likevel to pasientrettigheter hun gjerne vil diskutere.

– Fritt behandlingsvalg gir også rett til å skifte behandlingssted i løpet av behandlingen, men noen ganger er det fullt på sykehuset man søker seg til, og hva gjør pasienten da? spør Kristensen.

Den andre rettigheten ombudet legger på bordet, er kravet om å tilby at helsetjenesten – så snart som mulig – skal møte en pasient som er påført svært alvorlig skade eller komplikasjoner, og senest ti dager etter hendelsen.

– Jeg tenker det er trist at det må stå i en norsk lov at helsepersonell skal snakke med noen hvis det er gjort en feil, slår Kristensen fast.

Hun mener det er opplagt at et slikt møte burde skje så raskt som mulig, men at det ikke er gitt at det bør stå i en lov.

– Jeg er usikker på om du må fortelle helsepersonell at du må du tilby deg å snakke med pasienten om du har gjort en alvorlig feil. Da er det kulturen som må endres.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!