Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Forsker om Helseplattformen: – Ikke helt opplagt hva gevinsten er for fastlegene

Gunnar Ellingsen forsker på implementeringen av Epic og Helseplattformen.

Annons:

Ellingsen er professor i telemedisin og e-helse ved Institutt for klinisk medisin ved Norges Arktiske Universitet – UiT. – Det er allerede utført en del dokumentanalyser, forteller Ellingsen.

– I løpet av høsten 2018 har jeg også gjennomført seks intervjuer med toppledelsen i Helseplattformen.

Les mer: Disse legene vil redusere unødvendige klikk i Helseplattformen

Gunnar Ellingsen forsker på implementeringen av Epic og Helseplattformen.
Foto: Privat

– Vi er interessert i de ulike yrkesgruppene, legene, fastlegegruppen og så videre. Det er ikke helt opplagt hva gevinsten er for fastlegene, som allerede har godt fungerende systemer. I Helse Midt-Norge er prosjektet mer komplekst enn i Danmark fordi det skal dekke hele helsetjenesten og omfatte 85 kommuner. På grunn av dette kan man også strømlinjeforme en del arbeidsprosesser. For eksempel ønsker man oppdatert informasjon om pasienter som flyttes hit og dit, sier han.

Komplekst aktørbilde
Den danske Sundhedsplatformen er kun innført på sykehus.

– Hvilke utfordringer har man i Helse Midt-Norge?

– Det er et mer komplekst og sammensatt aktørbilde – med 85 små og store kommuner. Man må spørre seg hvor godt Epic vil dekke behovet for de små kommunene med under tusen innbyggere. Det er mange spesialiserte brukermiljø, fastleger, hjemmetjeneste og så videre. Kommunene har kanskje mer å hente.. Det er imidlertid en del usikkerhet rundt fastlegenes eksisterende leverandører, og her kan Helseplattformen skape mer trygghet.

Brukermedvirkning
Han viser til at det legges opp til stor grad av brukermedvirkning i Norge sammenlignet med i Danmark.

– Men så er det en del stramme deadlines, og klinikerne må svare på en del spørsmål samtidig som det skal være stor grad av brukermedvirkning. Det er et maskineri som kommer. Jeg tror ikke at Epic i seg selv tilpasser systemet til lokale forhold i Skandinavia. De kjører sitt løp. Så er det opp til mottaksapparatet å organisere seg slik at de kan håndtere dette maskineriet. En lærdom fra Danmark var at dette foregikk litt ustrukturert. I Norge satser man derfor på gode forberedelser.

Ellingsen viser til at man gjerne ser til innføringen av Epic i Cambrigdge universitetssykehus i Storbritannia, for å beskrive en vellykket implementering.

– Hvor lang tid må man regne med det tar før et slikt system fungerer godt?

– I Cambridge begynte ting å stabilisere seg etter et par år, sier Ellingsen, som i forskningsarbeidet samarbeider med kollega Morten Hertzum fra København universitet.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 03.05.2019 19.32.05

    Lege

    Ihht Anskaffelsesforskriften finnes forutsetningene for anskaffelse av underleverandører i maks 2 ledd, jf. særlig § 19-2. Muligheten er også bekreftet i flere EU-dommer. Eks. vil adgangen til å kreve opplysninger om underleverandører for forebyggende arbeid som fremmer egen mestring kunne være sentralt i dette, men er i utgangspunktet valgfri for oppdragsgiver å benytte. Her har Epic enorme muligheter til å pulverisere ansvaret for feil og avvik i 85 kommuner og 800 fastleger. Forskriftens § 24-4 regulerer utskifting av underleverandører hvis feks ett av hovedmålene som at den fremtidige løsningen skal understøtte generiske forløp som er basert på innbyggerens samlede funksjonsnivå feiler. For hvis det offentlige gjennom tidlig innsats via Helseplattformen IKKE reduserer behovet for kostbar behandling /opphold ved midt-norske institusjoner, vil kontroll med underleverandører kreve dokumentasjon for fraværet av avvisningsgrunner, jf. forskriftens § 24-7, dersom Epic selv ikke skifter.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!