Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ALLE VAR MOT FORSLAG: Onkolog Odd Terje Brustugun og Marit Hermansen, president i Legeforeningen, hadde med seg alle de andre instansene i tirsdagens høring, i sin kritikk mot forslaget om å lovfeste Beslutningsforum.

ALLE VAR MOT FORSLAG: Onkolog Odd Terje Brustugun og Marit Hermansen, president i Legeforeningen, hadde med seg alle de andre instansene i tirsdagens høring, i sin kritikk mot forslaget om å lovfeste Beslutningsforum. Foto: Vidar Sandnes

Vender tommelen ned for å lovfeste Beslutningsforum

Verken Legeforeningen, Kreftforeningen og Legemiddelindustrien eller andre berørte instanser hadde mye godt å si om forslaget om å lovfeste Beslutningsforum.

Annons:

STORTINGET (Dagens Medisin): I et høringsforslag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2018, ble det foreslått å lovfeste at de regionale helseforetakene, RHF-ene, skal sørge for et felles system som skal ta stilling til hvilke behandlinger og medisiner, som skal tilbys av spesialisthelsetjenesten.

Tanken er at en rettslig forankring vil kunne bidra til å tydeliggjøre RHF-enes ansvar, og bidra til å sikre legitimiteten til systemet.

Forslaget var tirsdag gjenstand for en åpen høring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Ingen av instansene som var møtt opp til høring, bortsett fra Beslutningsforum selv, syntes forslaget har noe for seg.

Legeforeningen støtter ikke forslaget om å lovfeste systemet for Nye metoder før det er gjort en helhetlig vurdering. De mener systemet slik det er nå, er en uheldig konsolidering av makten i de regionale helseforetakene og at dette svekker pasientenes rettigheter.

“Vi har tillit”

- Stig Slørdahl, leder av Beslutningsforum

– Man må ha en helhetlig gjennomgang av systemet, sa legepresident Marit Hermansen,

Legeforeningen går ut mot det de mener er en uheldig konsolidering av makt i de regionale helseforetakene.

– Beslutninger til systemet for nye metoder bør ikke unntas tilstrekkelig demokratisk kontroll.  Vi mener hele systemet for nye metoder bør gis en helhetlig gjennomgang, og at lovfesting av en eller flere unntaksordninger vil være et viktig sikkerhetsnett for enkeltpasienter. Fagmiljøenes handlingsrom for individuelle vurderinger svekkes med dette lovforslaget.

Hermansen fremhevet også at det er et behov for økt klinikerinvolvering i Nye metoder, og viste til at de har foreslått at de fagmedisinske foreningene skal foreslå kandidater, mens det er RHF-ene som formelt oppnevner.

– Dette gir styrket legitimitet i fagmiljøene og sørger for uavhengighet knyttet til de beslutninger som tas.

Kreftlege: – For stor vektlegging av gruppetankegang
Hermansen hadde med seg onkolog Odd Terje Brustugun, som også leder norsk lungekreftgruppe. Han trakk frem et eksempel som kreftlegene oppfatter som problematisk med lovteksten som er foreslått:

–  Det er blant annet etter vårt syn en for stor vektlegging av «gruppetankegangen» på bekostning av enkeltmenneskets behov og den persontilpassede medisin. Et eksempel kan være et legemiddel som ikke blir innført fordi den aktuelle pasientgruppen har en høy gjennomsnittsalder. En ung pasient i denne gruppen vil ikke kunne få tilgang til legemidlet, fordi gruppen som helhet har for høy alder. Hadde alle i gruppen vært yngre, ville også min unge pasient fått tilgang. Og det er ingen mulighet for unntak når vedtaket i Beslutningsforum først er fattet, viste han til.

– Unntaksbestemmelsen er kun aktuell for metoder - eller legemidler - som fortsatt er til vurdering. Legens tillitsbaserte tilpasning av den optimale behandling for den enkelte pasient, kall det gjerne legekunst, er blitt svært innsnevret av administrative grunner, ikke medisinske, sa Brustugun.

Også Legemiddelindustrien (LMI) er kritiske, og særlig fordi lovforslaget ikke innebærer en rett til å kunne klage på beslutninger gjort av Beslutningsforum.

–  Vi stiller spørsmål ved Helse- og omsorgsdepartementets tolkning av forvaltningsloven i denne sammenheng. Manglende klageadgang gir Beslutningsforum og forvaltningen en for sterk innflytelse på viktige beslutninger som har betydning for pasienters helse. Våre medlemsbedrifter ser at en del beslutninger bygger på mangelfullt eller galt grunnlag. Uten klageadgang kan ikke slike beslutninger etterprøves, sa seniorrådgiver i LMI, Line Walen.

–  Det er et stort behov for å evaluere systemet, sa hun.

Kreftforeningen: – Et paradoks
Kreftforeningen anmoder på det sterkeste at endringen ikke vedtas, understreket Beate Heieren Hundhammer, leder for politisk seksjon i Kreftforeningen.

– Det er et paradoks at det kommer et lovforslag som gir mindre rom for individuelle vurderinger i en tid med stadig mer persontilpasset medisin. Dette rammer pasientene. For et år siden var Helse- og omsorgskomiteen enig i at man trenger en gjennomgang av systemet.

– Trenger man virkelig dette?
Melanor, som er bransjeorganisasjonen for leverandører av laboratorie- og medisinsk utstyr, mener en slik lovendring er unødvendig nå.

–  Systemet er jo i bruk. Trenger man virkelig dette?, spurte advokat i Melanor, Tore Flaatrud.

Han la imidlertid til:  

–  Etter seks år, så virker systemet ikke særlig godt for medisinteknisk utstyr: Jeg tviler på om metodevurderinger i dagens form er riktig vei å gå. Det er 500.000 typer medisinsk utstyr på markedet i Europa. I Norge ble det i perioden 2013 til 2017, fem år, meldt inn 100 nye metoder som ikke er legemidler. I 2017 var det seks nasjonale metodevurderinger. Det sier noe om hvordan dette ser ut for vårt felt, sa Flaatrud.

Olav Ljøsne, styreleder i Blodkreftforeningen, kaller dette et forvaltningsproblem:

–  Slik Beslutningsforum fungerer i dag, så er det ikke definert hvor Beslutningsforum ligger i dag i forhold til forvaltningsloven, det er rett og slett et uklart ansvar. Og helseministeren har selv sagt at dette ikke er et statlig organ. Så hva er det da? Det fatter beslutninger som går ut over menneskeliv, og det er helt uklart i forhold til lovverket hvor dette ligger. Dette skal dere jo se på nå, men jeg ser ikke løsningen når det kommer til forvaltningssystemet, hvor dette ligger, sa Ljøsne.

Beslutningsforum var tirsdag alene om å støtte en lovfesting, og mener det vil gi større legitimitet.

De  har uttalt at det er behov for å videreutvikle Nye metoder slik systemet fungerer i dag. Slik det er i dag er systemet ikke innrettet mot de stadig mindre pasientgruppene og enkeltpasientene.

Dette gjentok også Beslutningsforums leder Stig Slørdahl under høringen tirsdag.

Helse- og omsorgskomiteens medlem Sveinung Stensland (H) spurte Slørdahl om ikke en lovfesting vil begrense mulighetene til å gjøre endringer, og være til hinder for en tilpasning slik Beslutningsforum selv peker på er nødvendig?

–  Systemet er i kontinuerlig endring. Vi oppfatter ikke dette som en begrensning i å utviklie systemet. Vi tror det er fullt mulig å få til. Vi oppfatter ikke lovforslaget som om det skal endre dagens praksis.

–  Er det slik at man trenger en lovfesting or å skape legitimitet?, fulgte Stensland opp.

–  Vi oppfatter at dette vil være med på å bidra til at det gir større legitimitet, svarte Slørdahl.

1.nestleder i helsekomiteen, Kjersti Toppe (Sp) pekte på at prioriteringer i helse må ha tillit:

–  Nå har vi hatt en rekke instanser som er kritiske til lovfesting av dagns system, og de ber om en evaluering av hele Beslutningsforum. Ser dere ikke selv at det trengs en diskusjon om hva man lovfester, for å sikre tilliten til beslutninger som blir tatt, man kan ikke lovfeste seg til tillit?, spurte Toppe.

–  Beslutningsforum har tillit, svarte Slørdahl:

–  Det virker som om man tror at lovfestingen vil endre praksis og gi en helt annen type arbeid, myndighet og kraft til Beslutningsforum, som gjør at vi går bort fra systemet vi har bygd opp. Vi har tillit, og prioriteringsbeslutningene har stor tillit i helsetjenesten.

I august i fjor ga helseminister Bent Høie (H) et revidert oppdrag til helseforetakene, der departementet ba RHF-ene om å sørge for at systemet for nye metoder i helsetjenesten er rustet til å vurdere mer persontilpassede metoder.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at fagfolk frykter at systemet vil knele ettersom man fremover vil får stadig flere persontilpassede behandlinger beregnet på stadig mindre pasientgrupper.

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!