Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
KRITISK TIL TEMPO: – Det tar tid å etablere kvalitetssikre plattformer med åpen tilgang. Tempoplanen er fortsatt en utfordring, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne. FV: Jorunn Dahl Norgård, fagsjef i Forskerforbundet, Bjørn T. Berg, avdelingsleder i Forskerforbundet, Kari Sollien, leder i Akademikerne. Foto: Vidar Sandnes

Høring om Open Access-krav til offentlig finansiert forskning

Høringen om den såkalte «Plan S» gikk på Stortinget i dag – retningslinjene som innebærer at all offentlig finansiert forskning skal være gratis tilgjengelig for offentligheten fra 1. januar 2020.

Publisert: 2019-04-30 — 11.45

Plan S er et internasjonalt initiativ fra en rekke offentlige forskningsinstitusjoner i Europa for at all offentlig finansiert forskning skal publiseres med åpentilgang, i så kalt Open Access. Norge er et av tretten land som har sluttet seg til ordningen – og kravet om å publisere åpent skal etter planen gjelde fra 1.1.2020.

Forslagstillerne Marit Knutsdatter Strand og Marit Arnstad i Senterpartiet, vil at Stortinget skal utrede hvilke konsekvenser dette får for norske forskere.

KONSEKVENSER: – Vi er opptatt av å høre bekymringene til en samlet forskningssektor. Tidligere nobelprisvinner sier dette kan få konsekvenser, som vi ikke kjenner rekkevidden av, sier forslagsstiller Marit Knutsdatter Strand (Sp), medlem av utdannings- og forskningskomiteen. Foto: Ragne B. Lysaker, Sp

 – Vi er opptatt av å høre bekymringene til en samlet forskningssektor. Tidligere nobelprisvinner sier dette kan få konsekvenser som vi ikke kjenner rekkevidden av, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp), medlem av utdannings- og forskningskomiteen til Dagens Medisin. 

– Løper stor risiko
– Alle ønsker best mulig tilgang på oppdatert forskning. Men vi ønsker å se på hvordan man får til det. Når man går inn for Plan S, uten å høre sektoren bedre, mener jeg man løper stor risiko. Derfor er det viktig med en bred involvering.

Strand viser til at det blant annet under arbeidet med stortingsmeldingen Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble klart hvordan forslaget slår ulikt ut for flere fagmiljø – og hvor mange betalingsløsninger for forskningspublisering som eksisterer.

– Sånn som Plan S legges opp nå, så skal man forby betalt publisering. Da begrenser man hvordan man får publisert. Vi vil nå målet om åpen publisering, men vi vil ikke svekke forskningsinteresser.

Å ikke kunne publisere hvor man vil oppleves som innskrenkning av akademisk frihet
Ronny Kjeldsberg, NTL-representant ved NTNU

Gjelder fra 2020
Strand viser til at planen er at retningslinjene i Plan S blir gjeldende fra 1.1. 2020, og mener derfor at det er viktig å ha en bedre gjennomgang av hva som blir konsekvensene for forskningssektoren.

– Frem til planlagt innføring, så må vi få på plass det som det er bekymring om. Vi må sørge for at alle miljøer og all aktivitet i Norge sikres, så ikke vi sager over greinen vi sitter på, sier Strand.           

– Kanskje man for eksempel kan legge inn en klausul om at man må ha åpen publisering innenfor ett år eller liknende. Vi er åpne på at vi ikke sitter med fasiten, men vi ser de uttrykte bekymringene i medium som Forskerforum, Khrono og Universitetsavisa, sier hun.

 

Bekymret for tempo
Under høringen fremmet Akademikerne, Tekna, LO/NTL og Forskerforbundet at det trengs en kartlegging av hvordan Plan S vil slå ut for norske forskere. Blant bekymringene var tempoet til planen.

– Akademikerne deler den nasjonale målsetningen om åpen tilgang, men er opptatt av å sikre en god overgang for å sikre forskernes behov, og samfunnets behov og interesser, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

– Uten grundig konsekvensutredning av Plan S må man ha en tett dialog med forskningsmiljøet. Det tar tid å etablere kvalitetssikre plattformer med åpen tilgang. Tempoplanen er fortsatt en utfordring. Vi er særlig bekymret for de små fagfeltene, mener Sollien.

Hun viser blant annet til en ny avtale med Elsevier-forlagene, for mulighet for publisering av artikler med åpen tilgang i tidsskrift som i utgangspunktet krever abonnement.

– Slike hybridavtaler mener vi er viktig for å ivareta muligheten for norske forskere å hevde seg internasjonalt, sier Sollien.

 

Gratis for forskerne
– Det må være gratis for forskere å publisere. Tanken er å bruke penger som nå brukes på å dekke publiseringskostnader. Det er også usikkert hvilken innvirkning dette får på publiusering av artikler. Det er viktig at tidsskriftene ikke senker inntakskravene for å øke inntekten på publisering.

– Plan S vil innebære store endringer for norske forskere. Nødvendige tilpasninger må vurderes kontinuerlig. Det må være rom for å justere tempoplanen, om det er nødvendig. Det er sentralt at man ikke låser seg til en publiseringsmodell, men en hybridpubliseringsmodell i en overgangsperiode.

Sollien påpekte også problemstillinger med opphavsrett.

– Vi må sikre at dette ikke er i strid med opphavsrett. Det er viktig å ivareta at forskning kan kommersialisere seg og utvikler seg til kunnsskapsbedrifter. Samtidig må vi ivareta forskeres interesser og rettigheter til egen forskning. Det er grunn til å se på forholdene mellom åndsverkslov og lisensiering, sa hun under høringen.

ANERKJENT PUBLISERING? – Dersom man skal publisere i anerkjente abonnements-tidsskrift som for eksempel Lancet, Nature, og Science, blir et av kravene at man samtidig arkiverer forskningen i et åpent tilgjengelig arkiv, forklarer John-Arne Røttingen, sentral i arbeidsgruppen bak Plan S og administrerende direktør i Forskningsrådet.

 

– Innskrenkning av akademisk frihet
Representanter fra Tekna, Forskerforbundet og LO/Norsk tjenestemannslag påpekte at man ikke må innskrenke forskeres rettigheter til å publisere i internasjonalt anerkjente tidsskrift.

NTNUs NTL-representant, Ronny Kjeldsberg, opplever at Plan S i overgangsfasen skaper begrensning for akademisk frihet.

– Å ikke kunne publisere hvor man vil oppleves som innskrenkning av akademisk frihet. I tillegg oppleves tilgangen på gode nok open access tidsskrift som dårlig, innenfor en del fagområder.

 Han pekte på at de best rangerte tidsskriftene tiltrekker seg den beste forskningen.

 – Da fortsetter de å være de best rangerte tidsskriftene. Vi trenger derfor et større mangfold av tidsskrift av høy kvalitet, i en open access-modell.

Jorunn Dahl Norgård, fagsjef i Forskerforbundet, er kritisk til et krav i Plan S om Creative Commons lisens som heter CC BY 4.0 på forskningen i Open Access (link til forklaring av lisensen her).

– Lisensen tillater andre å distribuere, endre, remikse og bygge videre på verket til komersielle forhold formål. Vi mener dette er i strid med norsk opphavsrett og åndsveerksloven. Vi er veldig glad for at Forskningsrådet åpner for at det kan benyttes en begrenset lisens. Tilsvarende er det viktig at ELSEVIER-avtalen gjør at forskerne kan velge en liberal eller restriktiv lisens.

– Vi vet ikke sikkert enda hvvilke unntak fra lisenskravet fra den internasjonale veilederen til Plan S vil inneholde, vi mener det er all grunn til å foreta en grundig utredning av forhold mellom ånsverkslov, opphavsrett og lisensiering. Det er vanskelig for oss å akseptere at hensynet til full utnyttelse av forskningsresultater skal gå på bekostning av forskernes integritet og rettigheter.

 

Internasjonalt samarbeid
Plan S er en koalisjon mellom ulike offentlige institusjoner i Europa som finansierer forskning.

Forslaget til koalisjonen er enkelt forklart at det er et krav fra 2020 om at alle forskningspublikasjoner fra offentlig finansiert forskning i medlemslandene publiseres i åpent tilgjengelige databaser og journaler.

Forslaget gjelder for forskning finansiert fra EU, og en stor andel av forskningsrådene i mange europeiske land (se oversikt her, på nettsidene til Coalition-S.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, har blant annet ledet arbeidet med arbeidsgruppen som står bak forslaget om Plan S i Europa.

Det ligger et foreløpig forslag til veileder for landene som har tilsluttet seg retningslinjene, på Coalition-S sine nettsider.

 

Mye omdiskutert
Universitetsavisen Khrono har omtalt saken mye. Det har vært mye diskusjon om hvilke publiseringsformer som vil bli akseptert etter de nye retningslinjene.

Noe av bekymringen rundt Plan S har vært at norske forskere ikke skal kunne publisere i anerkjente tidsskrift som har dyre abonnementer, og at forskningen slik sett vil ende som mindre relevant.

Sentrale norske forskere som hjerneforsker Edvard Moser ved NTNU, har vært opptatt av at det nye kravet ikke må føre til at norske forskere ikke får publisert i store internasjonale tidsskrift. Blant annet omtalt her, i Universitetsavisa.

 

Avklarer retningslinjer i mai
– De endelige retningslinjene er ikke offentliggjort, men blir ferdig i slutten av mai, forklarer John-Arne Røttingen i Forskningsrådet til Dagens Medisin mandag, før han går på et fly til Brasil mandag for å delta i et internasjonalt møte i Global Research Council. Hvor blant annet åpentilgang til offentlig finansiert forskning skal diskuteres.

Røttingen forklarer at arbeidsgruppen bak Plan S har gjort en grundig analyse av tilbakemeldingene som har kommet internasjonalt og er i ferd med å oppdatere retningslinjer for Plan S.

 

– Vi opplever at vi har tatt inn mange av bekymringene som har kommet. Samtidig som det må sikres umiddelbar tilgang til forskning som publiseres. Forskning er et offentlig gode. Vi kan ikke akseptere at den lukkes bak murer.

Han peker imidlertid på at de kommer opp med løsninger for de større og dyrere tidsskriftene. 

– Dersom man skal publisere i anerkjente abonnements-tidsskrift som for eksempel Lancet, Nature, og Science, blir et av kravene at man samtidig arkiverer forskningen i et åpent tilgjengelig arkiv, forklarer Røttingen.

 

Kan forsikre norske forskere
Røttingen sier at han ikke har store forventninger til behandlingen av dokument 8-forslaget som diskuteres på Stortinget, men forsikrer om at ikke norske forskere skal bli skadelidende av innføringen av Plan S.

– Jeg opplever at prosessen er klar. Dette handler om å bidra til åpen publisering. Det bør gå greit å trygge hele bredden av det politiske systemet om at vi får til en slik overgang, uten at norske forskere kommer dårligere ut av det. Allmennheten vil i mye større grad få tilgang til forskningslitteratur når den blir tilgjengelig med en gang den er publisert. Akkurat nå er utfordringen at mange, også på større institusjoner, ikke har tilgang til all forskningen de trenger i hverdagen.  

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!