Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fra venstre: overlege Ingun H. Tveteraas og farmasøyt Anne Markestad ved Mangelsenteret, direktør Audun Hågå og medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket under høringen tirsdag.

Fra venstre: overlege Ingun H. Tveteraas og farmasøyt Anne Markestad ved Mangelsenteret, direktør Audun Hågå og medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket under høringen tirsdag. Foto: Vidar Sandnes

Bekymret for at legemidler skal falle bort fra markedet

Legemiddelverket mener globalisering av forsyningskjeden og monopolprodusenter på viktige virkestoffer er medvirkende årsaker til økende legemiddelmangel.

Annons:

STORTINGET: – Mangelsituasjonene berører alle land i den vestlige verden, men går ekstra hardt utover små europeiske land. Vi ser mangler på alle typer legemidler, men spesielt gjelder det generikamarkedet, som har lavere fortjenestemarginer, sa Statens legemiddelverks (SLV) direktør Audun Hågå under den åpne høringen i Stortingets helse- og omsorgskomité om sårbarhet ved legemiddelmangel tirsdag.

– Kunnskap og vilje til etterlevelse av regelverket
Hågå pekte innledningsvis på to hovedgrupper av årsaker til mangelsituasjonene man nå står overfor.

– Vi ser en oppsplitting og globalisering av forsyningskjeden. Store legemiddelfirma selger rettighetene til legemidler som går av patent for å heller satse på nye legemidler med potensial for høyere inntjening. Firmaene som har kjøpt rettighetene setter gjerne ut oppgaver videre til underleverandører, og kunnskapen og viljen til etterlevelse av regelverket blir spredd over hele kloden, sa Hågå.

Han mener en stor utfordring er at man ofte kun har en produsent globalt som produsent av flere ulike virkestoff.

– Dette er en bransje med tøff konkurranse, og lave marginer gi behov for et høyt volum for å tjene penger. Firmaene er ikke interesserte i å sitte med store lagre av sine legemidler, og dette gjør forsyningskjeden sårbar for leveringssvikt.

Krav ikke tilpasset dagens situasjon
Legemiddelverkets direktør innrømte at det også er behov for å være selvransakende når man ser på årsaker til legemiddelmangel.

– Vi jobber med regelverkskrav på EU-nivå. Det er krav til godkjenningsprosedyrer og oppdatering av informasjon på pakker og pakningsvedlegg i dagens regelverk som ikke alltid er tilpasset dagens situasjon. Eksemplevis har EUs forfalskningsdirektiv ført til strengere krav til pakninger og datasystemer, og har påført produsentene store kostnader.

Samtidig mener Hågå at bildet er komplisert og ofte utenfor direkte nasjonal kontroll.

– Vi samarbeider med de andre EU-landene, og gjør så godt vi kan for å bøte på problemene. Det er svært viktig at vi har et godt samarbeid med alle aktører, både offentlige og private.

Ønsker rullerende beredskapslagre
Hågå ble etterfulgt av farmasøyt Anne Markestad fra Mangelsenteret, som overvåker mangelsituasjonen for legemidler i spesialisthelsetjenesten.

– Vi har særegne utfordringer, da vi har behov for en rekke legemidler som ikke brukes i primærhelsetjenesten. Beredskap i form av lager koster penger i bunden kapital, og er arbeidskrevende fordi de skal endres i tråd med nye anbudsavtaler for sykehusene. I tillegg krever beredskapslagrene store arealer som må defineres som en del av sykehusapoteket. Dette er en utfordring for oss. Beredskapslagre bør så langt som mulig være rullerende lagre slik at de ikke koster altfor mye å holde, sa hun, og la til:

– I ny grossistavtale kommer også grossistens eget lager til å bli utvidet.

Markestad understreker at man mangler en totaloversikt over mangelsituasjoner i EU og over hva som finnes av legemidler i Norge.

– Når vi jobber med en sak for Mangelsenteret, må vi først skaffe oss oversikt over hva vår grossist og de 31 sykehusapotekene har, hva konsekvensene for pasientbehandlingen er ved bortfall, og om vi kan ivareta dette ved alternativ terapi. I siste instans må vi ty til rasjonering og prioritering mellom pasientene. Tilsvarende systemer finnes ikke i primærhelsetjenesten. Der må man forholde seg til 900 apotek og tre apotekgrossister som er lite villige til å dele av sine data. I tillegg er det manglende kommunikasjonskanaler for brukere, forskrivere og apotek.

Bekymret for at legemidler faller bort
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) spurte Legemiddelverket om de hadde visshet om visse generika er blitt trukket fra det norske markedet, og om dette i så fall har hatt sammenheng med den prispolitikken som føres i Norge.

– Dere nevner mulighetene for å lempe på krav i regelverket om utenlandske pakninger. Er dette kun godt nok i mangelsituasjoner, eller vil det være aktuelt å komme med permanente endringer i regelverket?

– Vi følger nøye med på situasjonen. Vi har hatt et mindre antall legemidler fra produsenter som har trukket seg fra markedet, men samtidig kommer nye produsenter til, så situasjonen er foreløpig stabil. Samtidig er Norge et lite marked, og med de ekstrakostnadene som har kommet for produsentene de siste årene, er situasjonen for tiden usikker. Vi må innrømme at vi er bekymret for at legemidler skal falle bort fra det norske markedet, svarte Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Hågå påpekte at man i dag er bundet til kravene i EU-regulativet som sier at det skal være nasjonalt språk på både pakninger og pakningsvedlegg i det enkelte land.

– Der må vi få til en endring, men det tar tid, og før det må vi bruke de digitale virkemidlene vi har.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!