Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fra venstre: Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), helsedirektør Bjørn Guldvog og seniorrådgiver Kirsten Hjelle i Helsedirektoratet.

Fra venstre: Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), helsedirektør Bjørn Guldvog og seniorrådgiver Kirsten Hjelle i Helsedirektoratet. Foto: Vidar Sandnes

– Trenger bedre varslingssystem for legemiddelmangel i primærhelsetjenesten

Helsedirektoratet og DSB peker på behovet for et bedre varslingssystem for legemiddelmangel i primærhelsetjenesten.

Annons:

STORTINGET: – I det store og hele er det internasjonale årsaker til legemiddelmangelen som er utenfor vår kontroll. Vi ser stadig en økende politisk spenning, og ser blant annet at Kina har fått en dominerende rolle i produksjon av virkestoffer, sa helsedirektør Bjørn Guldvog under en åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel tirsdag.

Vurderer krav om større beredskapslagre
Guldvog mener pasientsikkerheten i Norge generelt sett er god.

– Lege, pasient og apotek jobber godt sammen for å finne erstatninger ved legemiddelmangel ved å finne alternative legemidler, utenlandske pakninger og andre doseringer. I perioder med forbigående leveringssvikt er vi nødt til å ha beredskapslagre. Kravet til grossistenes beredskapslagre er per i dag for to måneders forbruk, og det gjøres nå vurderinger for hvorvidt dette lageret bør utvides.

Behøver bedre varslingssystem
Helsedirektøren mener alt tyder på at spesialisthelsetjenesten er godt koordinert når det gjelder oversikt over mangelsituasjoner.

– Primærhelsetjenesten er mer sårbart, og et system for varsling tilsvarende Mangelsenteret i spesialisthelsetjenesten bør utvides til også å gjelde for primærhelsetjenesten.

Kartlegger norsk produksjon
Guldvog påpekte også at man i Norge har nasjonale produksjonsanlegg, men at norsk produksjon alene ikke vil sikre mot mangelsituasjoner.

– Norsk legemiddelproduksjon kan gi oss bedre tilgang på enkelte legemidler som det er større sårbarhet for i andre deler av markedet. Vi jobber for tiden med et eget prosjekt der vi kartlegger norsk produksjon, forklarte han.

– Store konsekvenser for liv og helse
Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Cecilie Daae, fortalte om analysearbeidet med legemiddelmangel som direktoratet publiserte i fjor.

– Legemiddelmangel vurderes som et av de krisescenarioene som har høyest risiko, og det er kun pandemi som har høyere risiko. Risikosenkende tiltak bør innføres, for legemiddelmangel kan ha store konsekvenser for liv og helse, sa Daae.

– Økt kunnskap om lagerhold og organisering
Hun pekte på to underliggende sårbarheter i arbeidet med legemiddelmangel.

– Primærhelsetjenesten er mest sårbar for svikt i legemiddelforsyningen. Et tilsvarende varslingssystem som i spesialisthelsetjenesten finnes ikke i primærhelsetjenesten, og kunne styrket den lokale legemiddelberedskapen. Kommunene trenger økt kunnskap om lagerhold og organisering.

– Svak markedsposisjon
Daae mener en annen utfordring er at Norge som marked er lavt prioritert i den internasjonale mangelsituasjonen.

– Vi har en svak markedsposisjon, vi er et lite marked, og den norske modellen med lav maksimalpris gjør oss lite ettertraktede.

Vil vurdere avtaler om beredskapsproduksjon
Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) stilte spørsmål ved mulighetene for å gjøre avtaler om beredskapsproduksjon med norske private produsenter, og viste til at Forsvaret har inngått beredskapssamarbeid med Curida i Elverum.

– Ja, det er et tiltak som vi må vurdere. Vi har flere potensielle private aktører som det kan gjøres avtaler med, så det er en av mulighetene som foreligger, svarte helsedirektør Guldvog.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) lurte på hvorvidt det finnes kontrollfunksjoner for å sikre at grossistene faktisk holder lagre som tilsvarer to måneders forbruk.

– Dette følges opp av grossistforskriften, og grossistene holder i dag i beredskapslagre for i underkant av to måneders forbruk for viktige legemidler. Vi diskuterer nå å utvide dette kravet ytterligere.

– Vi lurer oss selv
Sveinung Stensland (H) påpekte at man ikke kan motvirke den store internasjonale legemiddelmangelen med den lille egenproduksjonen vi har i Norge.

– Vi lurer oss selv ved å tro at vi kan lagre oss ut av denne utfordringen. Vi kan ved hjelp av disse lagrene hindre at folk dør av insulinmangel, men vi kan ikke hindre legemiddelmangel i det store og hele.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!