Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DÅRLIG OVERLEVELSE: I Danmark etablerte man pakkeforløp for kreft som et av flere tiltak for å bedre kreftoverlevelsen. Norge kunne høste erfaringer derfra da pakkeforløp skulle innføres også her.

DÅRLIG OVERLEVELSE: I Danmark etablerte man pakkeforløp for kreft som et av flere tiltak for å bedre kreftoverlevelsen. Norge kunne høste erfaringer derfra da pakkeforløp skulle innføres også her. Foto: Montasje: Lasse Moe

Det kom noe bra fra Danmark

Ideen om at pakkeforløp for kreft skulle tilbys norske pasienter, kom fra Danmark. Norge kunne lene seg tungt på erfaringene derfra, og uten det gode samarbeidet på tvers av landegrensene hadde norske kreftpasienter måttet vente lenger på tilbudet de nå gir gode skussmål.

Annons:
Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin
Foto: Johnny Nordskog

TORSDAG denne uken møttes fagfolk, helseledere og helsebyråkrater fra begge land hos den danske ambassadøren i Norge til seminar om erfaringer med pakkeforløp, multidisiplinære team og samarbeid mellom landene. I etterkant av seminaret er min første tanke at det bør samarbeides mer.

Utgangspunktet for pakkeforløp i de to landene var ytterst forskjellig. Erfaringen og konklusjonene er temmelig like. I 2005 våknet Danmark opp fra det som ble karakterisert som en slags tornerosesøvn og en tro på at kreftomsorgen der var på høyde med andre land det var naturlig å sammenligne seg med. Ny statistikk viste at slik var det ikke. Danmark lå langt bak de andre nordiske landene på kreftoverlevelse. Noe måtte gjøres. Det var starten på en bred satsning på hele kreftområdet.

FLERE HUNDRE millioner ble over tid lagt på bordet, men myten om at det ble gitt 100 millioner til pakkeforløp for kreft i Danmark sto for fall i går. I følge de danske ekspertene på seminarer stakk pakkeforløp for kreft av med en liten del av pengepotten. Det er ikke pakkeforløpene som alene har gitt de gode resultatene Danmark kan skilte med i dag. Det er kombinasjonen av sentralisering av kreftomsorgen, mer penger, utstyr, pakkeforløp, sertifisering av kreftkirurger, bedre teknologi, bedre prosedyrer, nye nasjonale retningslinjer og bedre monitorering.

I Norge var, og er, kreftoverlevelsen helt på høyde med det beste i verden. Samtidig var variasjonen på tilbudet til norske kreftpasienter urovekkende høy og et klart brudd på det overordnede prinsippet om at alle skal få lik behandling uavhengig av hvor i landet de bor. Dessuten kom det for mange historier om at pasienter ble kasteballer mellom ulike deler av helsetjenesten, at ventetiden på utredning og behandling var for lang, og at mange opplevde en uforutsigbarhet som ikke var norsk helsetjeneste verdig.

MEN LA meg være tydelig: Da Helsedirektoratet i 2014 fikk i oppdrag fra helseminister Bent Høie (H) å lage pakkeforløp for kreft i Norge etter modell fra Danmark, var jeg prosjektdirektør med ansvar for kreftområdet i Helsedirektorat. Når jeg nå skriver om pakkeforløp som journalist og kommentator, har jeg snart sittet på de aller fleste sider av pakkeforløpsbordet. Jeg er nærmest så uhildet som det går an å bli. Så blir likevel spørsmålet om en slik bakgrunn – og en innsikt fra innsiden – kan kaste lys over dette feltet som er verdt lesernes oppmerksomhet.

At helseministeren og hans sjef, statsminister Erna Solberg (H), for noen år tilbake lot seg begeistre og inspirere av det de ble fortalt fra vårt naboland om pakkeforløp for kreft, var lett å forstå da jeg første gang hørte om det. Også jeg lot meg begeistre, selv om deres utålmodighet og tro på at noe tilsvarende kunne utarbeides og implementeres i Norge, skremte både meg, mine byråkratkolleger og alle de mange fagfolkene som brettet opp ermene og satte i gang. Samtidig er det ikke hverdagskost med så tydelige politiske signaler til en samlet helsetjeneste. Det inspirerer og forplikter.

JEG SKAL IKKE felle noen dom over den jobben vi i Helsedirektoratet gjorde. Det får andre ta seg av.

“Pakkeforløp for kreft var et godt politisk grep og er viktig både for pasientene og for helsetjenesten”

Derimot er det enkelt å berømme alle fagfolkene ute i helsetjenesten; onkologer, patologer, radiologer, kirurger, andre spesialister, sykepleiere, fastleger og ikke minst brukerrepresentantene for den fantastiske jobben de gjorde i å utarbeide og implementere 28 pakkeforløp for kreft i rekordfart.

UNDER MØTET i går ble det av flere slått fast at pakkeforløp for kreft var et godt politisk grep – og er viktig for både pasientene og for helsetjenesten. Pasientene rapporterer i det store og hele at de er fornøyd. Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at veien har vært – og til dels fortsatt er kronglete. Årsakene er flere, men la oss først trekke frem hvorfor det gikk så bra som det gjorde. Det første er et tydelig oppdrag fra politisk ledelse i begge land: Pakkeforløp skal utarbeides og implementeres.

Det andre er at de aller fleste i helsetjenesten så behovet og mente grepet som ble tatt, var både nødvendig og klokt. Tiden var nærmest overmoden for et slikt grep. Det tredje er at det er fagfolkene selv og pasientene som utarbeidet pakkeforløpene. Helt sentralt er også betydningen av at fastlegene, pasientene og ulike eksperter og profesjoner i sykehus, gjorde arbeidet sammen. Solid lederforankring, oppmerksomhet og prioritering på alle nivåer var avgjørende.

ETABLERING AV forløpskoordinatorer trekkes frem som helt avgjørende for å lykkes. I Norge hadde vi i tillegg fordelen av å kunne høste av erfaringene fra Danmark.

Pakkeforløpene i de to landene er temmelig like, men noen lokale justeringer for Norge ble gjort spesielt med tanke på geografiske forskjeller og veksling mellom ulike sykehus gjennom forløpet, samt at krav til monitorering og offentliggjøring av resultatene ble innført fra første stund i Norge.

I Danmark ble monitorering etablert først i 2012.

UTFORDRINGENE var, og er fortsatt, mange. Pakkeforløpene har bidratt til å identifisere flaskehalser, og de har synliggjort kapasitetsproblemer. Da har klinikerne et «bedre våpen» til å argumentere for mer ressurser, ble det sagt fra Danmark i går. Mangel på kvalifisert personell som patologer, radiologer, spesialsykepleiere samt operasjonskapasitet, peker seg ut som problemområder. 

Pakkeforløp for kreft er kanskje først og fremst en logistikkreform hvor krav til henvisning, tydelige anbefalinger for utredning og behandling basert på retningslinjer og handlingsprogram, samt tidsrammer for de ulike fasene i forløpet, defineres. Alle anbefalingene er normgivende og ikke en pasientrettighet i juridisk forstand. Målet er forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende og et likeverdig tilbud til alle. Unødvendig ikke-medisinsk begrunnet ventetid for utredning og behandling skal unngås.

DET HANDLER om å sette ting i system – og det handler om å gi legitimitet til prioriteringer. Ikke minst handler det om pasientsikkerhet og om god kvalitet.

Nordisk samarbeid er ikke nytt. Pakkeforløp for kreft er imidlertid et godt eksempel på at vi i Norden har mye å lære av hverandre.

Vi må rett og slett samarbeide mer.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!