Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
Siviløkonom og partner i Menon Economics, Erik W. Jakobsen, presenterte rapporten Helsenæringens verdi 2019 på Næringslivets hus torsdag 25.april. Bildet er tatt under en tidligere presentasjon. Arkivfoto: Vidar Sandnes

23 milliarder kroner i helseeksport i 2018

Helsenæringens verdi 2019 peker på storstilt vekst i helseindustrien, men også på viktige grep som må tas for å utløse næringens fulle potensial.

Publisert: 2019-04-25 — 11.55

NÆRINGSLIVETS HUS (Dagens Medisin): Helsenæringen, som inkluderer både helseindustrien og behandling innen helse- og omsorgstjenester, hadde i 2018 en samlet omsetning på 142 milliarder kroner. Helseindustrien sto for den marginale brorparten av denne omsetningen med 57 milliarder kroner. Det viser rapporten Helsenæringens verdi 2019.

Henter inn fallet fra 2017
Prosjektansvarlig Erik W. Jakobsen fra Menon Economics presenterte rapporten på Næringslivets Hus i Oslo torsdag 25.april. Han påpekte innledningsvis at man i 2017 så en avtakende vekst i helsenæringen.

– Men vi ser en forventet økning i vekst i 2018 og 2019.

Rapporten viser at helsenæringen hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på fem prosent i perioden 2008-2013, men at man fra 2014 så et taktskifte.

– Gjennomsnittlig årlig vekst i helsenæringen i helsenæringen mellom 2014-2016 var på 8,5 prosent, men i 2017 falt den årlige veksten ned igjen til tre prosent. Basert på bedriftenes egne rapporteringer tyder alt på at veksttakten igjen styrkes i 2018 og 2019.Dette viser en dobling i omsetningen hvert niende år, sa Jakobsen.

– Klart størst vekst i kapitalmarkedet
Samtidig trakk Jacobsen frem helseindustrien, som inkluderer legemidler, diagnostikk, medtech, Helse-IKT og spesialiserte underleverandører, som Norges mest gründerintensive næring.

– Denne næringen har klart størst vekst i kapitalmarkedet. Det er ingen annen næring i landet som henter så mye kapital som helseindustrien. Over ti prosent av bedriftene i helseindustrien tilfredsstiller våre kriterier for definisjon av en gründerbedrift, og antall gründerbedrifter har vokst kraftig de siste årene. I norsk næringsliv generelt er andelen bare to prosent, sa han.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Menon Economics svarte fire av ti bedrifter at de hentet inn ny kapital i 2018.

– Samlet sett hentet bedriften som svarte på spørreundersøkelsen inn i underkant av én milliard kroner. Dette er en økning fra 2017, da det ble hentet inn 670 millioner kroner i fersk kapital, forklarte Jakobsen, som påpekte at tallene kun gjelder bedrifter som svarte på undersøkelsen.

– Produktiviteten innen diagnostikk er skyhøy
Videre viste Jakobsen til at den samlede helserelaterte eksporten i 2018 var på over 23 milliarder kroner, og at helseindustrien står for nær alle eksportinntektene.

– Diagnostikk står for over halvparten av den samlede helserelaterte eksporten. Produktiviteten innen diagnostikk er skyhøy, og viser tre millioner kroner i verdiskapning per ansatt. Gjennomsnittet i næringslivet er en halv million kroner årlig per ansatt. Det må bemerkes at ett selskap skaper den store forskjellen, og dersom vi hadde tatt GE Healthcare ut av oversikten, faller produktiviteten ned på et normalt nivå, som forøvrig fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette viser tydelig forskjellen på de store tunge lokomotivselskapene og resten av næringen.

Tre ganger så høy FoU-vekst
Kraftig vekst i helsenæringens bedrifters forskning og utvikling (FoU) ble spesielt trukket frem under presentasjonen.

– Mellom 2007-2017 steg den anslåtte FoU-aktiviteten i helsenæringen tre ganger så mye som veksten i helsenæringens omsetning. Denne utviklingen fortsatte fra 2017 til 2018, fortalte Jakobsen.

Samtidig er verdien av skattefradrag mer enn doblet fra 2014-2018. I 2018 økte refusjonen fra Skattefunn med nesten 40 millioner kroner, fra 478 til 517 millioner kroner.

Medtech vinner søknadsbaserte konkurranser
Samtidig understrekte Jakobsen at innovasjonsprosjekter med støtte fra Forskningsrådet ikke viste noe FoU-vekst.

– Veksten er flat for legemidler, og diagnostikk går noe ned. Det er tydelig nedgang på IKT-feltet. Medtech er den eneste næringen som øker FoU-støtten, og som vinner frem i de søknadsbaserte konkurransene fra Forskningsrådet. Bildet for forskning og utvikling er derfor litt blandet, men det er allikevel ikke noe tvil om en generell vekst i FoU-innsatsen.

– Globalt markedspotensial nærmest ubegrenset
Avslutningsvis trakk Jakobsen frem hvilke store utfordringer helsenæringen står overfor i årene som kommer.

– Vi er nødt til å flytte en større del av bedriftene som driver med utvikling og testing, og som har eksportinntekter, over på produksjon. Dette gjelder spesielt for det internasjonale markedet.

Ifølge rapporten er det globale markedspotensialet nærmest ubegrenset, og mye er allerede på plass for å lykkes. Men Jakobsen mener spesielt to ting mangler.

– Vi er nødt til å ha et hjemmemarked med kompetente, krevende lokomotivkunder. I tillegg må vi ha langsiktig risikokapital for raskere utviklings-, kommersialiserings, - og vekstprosesser. Det som er fint med disse utfordringene er at de henger tett sammen. Lykkes vi med det første, er forutsetningene for å lykkes med det andre mye større.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!