Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Farvel – allmennpraksis!

Jeg sitter i timesvis og skriver henvisninger, brev, resepter, attester og erklæringer: At Ola sier han har vondt i halsen og derfor ikke var på skolen i går. Og jeg skriver at Per fortsatt har ett kromosom for mye.

Annons:
Solveig Margrethe Mykleset

Innlegg: Solveig Margrethe Mykleset, spesialist i allmennmedisin
Tidligere: Fastlege ved Porsgrunn legesenter.
Nå: Lege under spesialisering i psykiatri (LIS) ved Sykehuset Telemark

I STARTFASEN var vårt forhold spennende og givende, som de fleste forhold. Spennvidden var det som tiltrakk meg mest; ingen dag var lik, og det gikk fra spøk til alvor på mindre enn 20 minutter. Jeg ble kjent med mennesker og kunne ta opp igjen tråden fra sist. Jeg kunne spørre hvordan det nå gikk med det nye barnebarnet Eva fortalte meg om tidligere – eller om katten som Mubashar hadde anskaffet seg i fjor høst. Jeg var multikunstneren som kunne litt om mye, og jeg elsket det.

Ettersom årene gikk, ga du meg derimot flere og flere oppgaver, dertil også bekymringer. Dette til tross for at døgnet ikke ble tilført flere timer – og jeg ingen flere hender.

HVERDAGEN. Jeg sitter i timesvis og skriver attester, erklæringer, henvisninger, brev og resepter. Jeg signerer epikriser og prøvesvar, tar telefoner og svarer på forespørsler. Jeg skriver at Ola sier han har vondt i halsen og at han derfor ikke var på skolen i går. Jeg skriver at Per fortsatt har ett kromosom for mye. Jeg er på fornavn med PEth og CDT. Jeg snakker med Gunn om tapet av sønnen, jeg hører på lyden av hjerteslag hos Marits ufødte barn, og jeg ser på fotvorta til Espen.

Jeg løper fortere og fortere, men sitter snart ikke igjen med annet enn god samvittighet for tomme signeringslister. En tom signeringsliste hjelper dessverre lite når en skuffet pjokk står ved barnehageporten og gråter fordi mamma i heten av papirarbeidet glemte hele sommeravslutningen.

“En tom signeringsliste hjelper lite når en skuffet pjokk står ved barnehageporten og gråter fordi mamma – i heten av papirarbeidet – glemte hele sommeravslutningen”

SEPARASJONEN. Jeg kan ikke ha det slik lenger. Vektskålen tipper i feil retning. De rike samtalene med Gunn, Marit og Espen, Eva og Mubashar veier ikke opp for blyloddene som legges på den andre siden.

Etter ett års obligatorisk separasjon oppdaget jeg til min store overraskelse at det går an å ha et helt annet, bedre liv. Jeg traff en ny flamme: Endelig en som var ivaretakende og inkluderende. Fredagen kom, og jeg skjønte ikke hvor uken var blitt av.

Dette var en komplett fremmed – men deilig – følelse.

Og ikke minst: Hva i all verden skulle jeg bruke frikveldene og helgene til?

LØFTENE. Store deler av året gikk med på å overveie skilsmisse.

Fra sentralt hold loves det bot og bedring. Det gis lovnader og brukes fine ord, men handlinger som monner uteblir. Det sies at det er viktig å kartlegge problemene i detalj før parterapi og tiltak kan settes i verk. At husets grunnmur er i ferd med å slå store sprekker, er tydeligvis ikke mer prekært enn at store svømmebasseng kan planlegges i toppetasjen.

SKILSMISSEN. Jeg ventet og ventet, håpet og håpet. På at det skulle skje noe av betydning. Jeg kan ikke vente lenger. Livet er nå. Bakom et hjørne står døden på lur.

Jeg håper av hele mitt hjerte at Bent Høies parterapi kommer tidsnok for dere andre.

Det er slutt, det er over – og forbi. Farvel (tidligere kjære) allmennmedisin.

 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2019

 

 

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 28.04.2019 10.42.26

    Lege

    Glitrende beskrevet! Stikkordet «attester» trigger meg, selv om helheten i innlegget bør være en solid tankevekker for Bent Høie. For meg handler attester også om helheten. Attestarbeid favner egentlig FLOs integritetsproblem. Med dette mener jeg søplebøttefunksjonen for samfunnet ukritisk blandet med sakkyndigehtsrollen. Her blir fastlegene misbrukt, og lar seg misbruke til prostitusjon av den nødvendige signatur i stor grad. Hvilke reell faglig autoritet gir dette oss, og ikke minst hvilken respekt? NAV er ikke fornøyd med FLO. Ankebehandling i helgene. Pasientens advokat. Mistillit i en voksende FLO-krise er dråpen i begeret for noen. Eminent ledelse kreves for å gi både konkurrenter, kritikere og frustrerte brukere et definert identitesskapende fokus på FLO. Mandat: - går det an å være forskjellig og likevel likeverdig? Dette spørsmålet er kanskje det viktigste i all identitetspolitikk, og kan bare forvaltes av oss selv under kyndig ledelse - i alle fasetter av Myklesets innlegg.

  • Arnulf Heimdal 25.04.2019 11.36.12

    Lege

    Trist å lese dette, men jeg forstår ditt valg. Trist for dine pasienter, for dine kollegaer og for vår felles solidariske primærhelsetjeneste. Også trist å igjen få dokumentert resultatet av den mangeårige faglige inkompetansen i vår sentrale helseforvaltning som ødelegger fastlegeordningen og gir oss et dårligere og dyrere helsevesen. Lykke til videre.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!