Studie: Lavere risiko for nyresvikt med blodsukker-senkende medisin

Denne uken ble de endelige resultatene fra CREDENCE-studien lagt frem på verdens nyrekongress. Studien viser at den blodsukkersenkende SLGT2-hemmeren kanagliflozin (Invokana) reduserer risikoen for nyresvikt hos pasienter med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom.

– Dette er en viktig studie. Denne gruppen diabetespasienter har høy risiko for forverret nyresvikt, hjertehendelser og død. Funnene fra studien kan gjøre at vi kan gi dem et bedre behandlingstilbud i fremtiden, sier Kåre Birkeland, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege i endokrinologi ved Nyreseksjonen på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Overbevisende effekt

Fase 3-studien CREDENCE er en randomisert, dobbeltblindet og placebokontrollert studie med 4 401 deltakere med type 2-diabetes og kronisk nyresykdom. Resultatene fra studien er også publisert i New England Journal of Medicine.

– Kanagliflozin har vist en overbevisende positiv effekt på et forhåndsdefinert sammensatt primært nyreendepunkt hos pasienter med etablert proteinuri, sier Birkeland.

Han viser til at det tidligere har blitt gjort lignende funn i studier av SLGT2-hemmerne empagliflozin og dapagliflozin.

– CREDENCE-studien supplerer og utvider funn fra tidligere studier som har vist at SGLT-2 hemmere har en beskyttende effekt på risiko for nyresvikt og hjertesvikt hos pasienter med type 2-diabetes, sier Birkeland.

Tror det vil bli søkt om ny indikasjon

I dag brukes SLGT2-hemmere for sin blodsukker-senkende effekt, men studien tyder på at det kan være grunn til å utvide indikasjonen, mener Birkeland.

– I dag er ikke SLGT2-hemmere godkjent til bruk hos pasienter med alvorlig redusert nyresvikt fordi de ikke vil ha en blodsukkersenkende effekt hos dem. Men ettersom denne studien viser en nyrebeskyttende effekt, vil det nok søkes om en ny indikasjon slik at den også kan brukes av disse pasientene, sier Birkeland. 

Få bivirkninger

Samtidig med at det har vært stor interesse for studien i fagmiljøet, har også bivirkninger blitt særlig løftet frem i forbindelse med diskusjoner om studien.

– Medikamentene som gruppe har noen sjeldne, men alvorlige bivirkninger. Det er nok en grunn til at medikamentene er lite brukt så langt, sier Birkeland.

– Men i denne studien har det ikke blitt funnet signifikant økt risiko for amputasjoner og fraktur. Det er også få som får ketoacidose, sier Birkeland.

Han er positiv til funnene, men mener likevel det er viktig å være bevisst på mulige bivirkninger.

– Det kan være forskjell på en kontrollert studie og på bruken i praksis. Det har vi sett før. Ketoacidose var en bivirkning som først ble oppdaget da en begynte å ta medisinene i bruk.

Vil vurdere retningslinjen for diabetes

Birkeland tror det nå vil bli diskusjoner om endringer i retningslinjene både for diabetes, nyresykdom og hjerte- og karsykdom.

– Dette vil nok bli diskutert internasjonalt i lys av studien, sier Birkeland.

Selv sitter han i prosjektgruppen for utarbeidelse av retningslinjer for diabetes i Norge.

– Vi skal vurdere retningslinjene for diabetes på nytt i år og vil nok vurdere endringer som følge av denne studien.