Helse-Norge kan lære digitalisering av dagligvarebransjen

Kan en strekkode, som den på melkekartongen, løse utfordringer med feilmedisinering og defekte implantater? Åpne digitale standarder, som er en nerve i dagligvarehandelen, kan bidra til å spare både pasientliv og unødvendige milliardutgifter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Stephen Bølstad

Kronikk: Stephen Bølstad, Senior Industry Development Manager i GS1

DIGITALISERINGEN AV det norske helsevesenet er en kompleks og tidkrevende prosess. Men løsningene på de største utfordringene – både innen pasientsikkerhet, effektivitet og kostnadsbesparelser – behøver man ikke lete etter: De fleste finnes allerede. Vi trenger faktisk ikke se lenger enn til nærmeste dagligvarebutikk. Den norske dagligvarebransjen er nemlig et svært godt eksempel på hvordan digitale standarder kan benyttes for å ta helsevesenet et nytt steg inn i fremtiden.

I dagligvarebransjen er man generelt sett svært flink til å samarbeide for å standardisere og effektivisere driften. Det er innført internasjonale standarder og utarbeidet klare retningslinjer for vare- og informasjonsflyten i verdikjeden, noe som har kommet aktører og forbrukere til gode. Dette gjelder alt fra merking av den omtalte melkekartongen med strekkoder – ja, det ligger mer informasjon enn pris i disse standardene– til merking av paller og annet fraktkolli.

BRITISK HELSEKRISE. I volum er andelen av bransjeaktører som bruker elektronisk pakkseddel, på nærmere 80 prosent. Det gjør dagligvarebransjen, tett etterfulgt av klesbransjen, til den mest heldigitale bransjen vi har.

Hva har så dette med helsevesenet å gjøre? La oss ta et eksempel: I 2010 opplevde Storbritannia en helsekrise etter at det ble avdekket feil med silikonimplantater i rundt 50.000 pasienter. Problemet med de defekte silikonimplantatene – som var operert inn i 400.000 kvinner på verdensbasis og 47.000 i Storbritannia – var at de var utviklet med uautoriserte materialer og punkterte dobbelt så ofte som andre implantater. Det franske selskapet som utviklet implantatene, ble stoppet og straffet, men utfordringen var fortsatt til stede: Hvordan finne frem til samtlige av kvinnene med de defekte implantatene?

LÆRDOMMEN. For helsemyndighetene i Storbritannia, National Health Service (NHS), ble dette en vekker – og starten for en digitaliseringsprosess som har revolusjonert sikkerheten og logistikken i britiske sykehus. Helsemyndighetenes initiativ «Scan4Safety» ble innført i 2016 og er i dag operativt ved seks sykehus i Storbritannia. I dag er den operative driften basert på digitale standarder og strekkoder, noe som betyr at alt av medisiner, implantater og operasjonsutstyr, scannes under bruk og dermed registreres automatisk. Samtidig får både pasientene og helsearbeiderne egne strekkoder, noe som betyr at man til enhver tid vet hvem som får hvilke medisiner, hvor mye – og av hvem. Når alt er sporbart, øker selvsagt sikkerheten betydelig for pasienten, noe også NHS konkluderer med etter en tids erfaring.

I tillegg kan sykehusene følge bruken av medisiner og implantater, og dermed lære mer om effekter og riktig bruk. Og så var det økonomien, som ikke er uvesentlig i dette bildet: Storbritannia forventer å spare én milliard pund, eller rundt 11 milliarder kroner, i løpet av en syvårsperiode.

Standarder for håndtering av personell og medisinsk utstyr åpner ikke bare for en effektivt drift, men øker også sikkerheten for pasienter

OVERSIKT OG KONTROLL. I likhet med dagligvarebransjen, er logistikken et viktig aspekt: Med registrering ved hjelp av digitale, åpne standarder har man alltid kontroll på hvor medisinsk utstyr produseres, hvor de skal leveres, hvor mye utstyr som til enhver tid er på lager, og hvor mye som totalt benyttes.

Felles globale standarder som Global Location Number (GLN) og Global Trade Item Number (GTIN) – som i dag benyttes i de fleste bransjer i varehandel over hele verden – øker ikke bare sikkerheten, men også effektiviteten, noe som betyr store besparelser. GS1 Norways GTIN er en godkjent identifikator som nå er i bruk på medikamentforpakning i forbindelse med forfalskningsdirektivet (FMD).

UNIK IDENTIFISERING. I USA har FDA allerede på plass et regelverk som krever unik identifikasjon (UDI) av medisinskteknisk utstyr. I Europa vil et tilsvarende regelverk (MDR) tre i kraft fra 2020. Det betyr at vi med tiden vil få unik identifikasjon av medisinsk utstyr ned på enhetsnivå også her på berget. Da kan man eksempelvis spore et feilprodusert eller potensielt farlig implantat fra produsent og helt frem til pasient som har mottatt implantatet.

Standarder for håndtering av personell og medisinsk utstyr åpner ikke bare for en effektivt drift, men øker også sikkerheten for pasienter. I likhet med Storbritannia vil antallet pasienter som skades eller dør av feilbehandling gå ned. Jo raskere de digitale standardene blir innført, desto bedre for norske pasienter og helsemyndigheter.

Interessekonflikt/disclaimer: GS1 er en brukerstyrt «not for profit»-forening i 112 land som utvikler, vedlikeholder og tilbyr globale standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt. GS1 Norway har mer enn 6300 brukere i stadig flere bransjer.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2019

Powered by Labrador CMS