Lær om kvalitet av legestudentene!

Kronikk: Magnus Løberg, utdanningsleder og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO)
Rune Bruhn Jakobsen, lege i spesialisering (LIS) og førsteamanuensis ved UiO
Michael Bretthauer,overlege og professor ved UiO

RISIKO FOR FEIL som får dramatiske og noen ganger fatale følger for pasientene, er godt kjent i helsetjenesten. Allerede i år 2000 rapporterte amerikanske «Institute of Medicine» om tusenvis av pasientskader hvert år i USA på grunn av feil.

Siden 2011 har Norge hatt Pasientsikkerhetskampanjen, som fra januar i år heter «I trygge hender 24–7» og organiseres av Helsedirektoratet. Her gis det konkrete råd om hvordan helseinstitusjoner kan jobbe for å redusere risiko for feil. For å måle forekomst av feil i helsetjenesten, gjøres det også årlige målinger med verktøyet «Global Trigger Tool», der man gjennomgår pasientjournalen knyttet til et tilfeldig utvalg av alle sykehusopphold, leter etter pasientskader og graderer alvorligheten av dem etter konsekvenser for pasienten.

ENORMT RESSURSFORBRUK. Ut ifra disse stikkprøvene kan man si noe om forekomst av pasientskader i hele helsetjenesten. I den siste rapporten, som omhandlet år 2017, fant man at ved 13.7 prosent av alle sykehusopphold skjedde det en pasientskade, og ved 9.2 prosent av sykehusoppholdene medførte skaden forlenget sykehusopphold eller mer alvorlige konsekvenser.

Pasientsikkerhetskampanjen skulle redusere antallet pasientskader med 25 prosent fra 2012 til 2018. Dessverre er antallet skader uendret fra 2012 til 2017, mens alvorlige pasientskader har økt fra 7.7 til 9.2 prosent.

Pasientene som blir skadet, blir liggende unødig lenge på sykehuset, og de har behov for medikamenter og prosedyrer de ellers ikke ville ha trengt. I sum utgjør behandling av pasienter som er skadet på sykehuset, et enormt ressursforbruk som kunne ha vært brukt til andre formål i helsetjenesten.

ENDRINGSVILJE. Hvorfor har vi fortsatt like mange pasientskader som før Helsedirektoratets kampanje? Fungerer ikke slagordene og plakatene som trykkes i Oslo sentrum og sendes rundt til sykehusene?

Å jobbe for bedre kvalitet, er ikke enkelt. Det krever solid kunnskap og vilje til å endre måten vi jobber på. Men først og fremst at man tenker kvalitet på alle ledelsesnivåer i organisasjonen. Det er lederne som må tilrettelegge for at leger, sykepleiere og andre som jobber med pasientene, får mulighet til å drive kvalitetsforbedring – og heie på dem.

SIMULERING FOR KVALITET. Ved Universitetet i Oslo (UiO) ble faget «Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring» (KLoK) innført for alle legestudenter for noen år siden. Her trenes studentene opp i systematisk kvalitetsarbeid. Mot slutten av studiet jobber de gruppevis med en oppgave der de lager en konkret plan for hvordan et forbedringsprosjekt skal iverksettes ved en avdeling, et legekontor eller i andre deler av helsetjenesten.

Oppgaven tar tak i en tenkt eller konkret kvalitetsutfordring som studentene selv har observert ved praksisutplassering eller i sommerjobb. Studentene er engasjerte og peker på behandlingsrutiner som er utdaterte, systemer som ikke bidrar til å fange opp feil og uforklarlige variasjoner i praksis. Kort sagt; det som ikke fungerer optimalt. I oppgavene foreslår de enkle, men effektive tiltak for forbedring.

EN SOVEPUTE. Det interessante er hvor ulikt sykehusene og lederne som mottar studentoppgavene, følger opp rådene. Dette vitner om manglende kunnskap, og lite tid og ressurser til å iverksette de nødvendige endringene. De fleste oppgavene havner nok i en skuff etter et klapp på skulderen fra avdelingssjefen som takk for innsatsen. Manglende vilje til å prioritere og belønne systematisk, lokalt kvalitetsarbeid, er derfor store hindringer mot å få ned antallet pasientskader ved norske sykehus.

Vi ser med glede at kvalitet og pasientsikkerhet får økt oppmerksomhet i alle helsefagutdanninger gjennom «Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene» og i spesialistutdanningen for leger gjennom «Felles kompetansemoduler». Men kun å pålegge utdanningsinstitusjonene og sykehusene å ta dette inn i opplæringen, er en sovepute.

INN MED GODE HOLDNINGER! Kvalitetsarbeid er en ferdighet som både krever grundig opplæring og en måte å tenke på som gjennomsyrer det daglige arbeidet. Denne opplæringen, og innarbeiding av de gode holdningene og rutinene, krever at man investerer både tid, penger og krefter på alle trinn i utdanningen og i yrkeslivet. Og det må skje lokalt, der pasientene er.

Vi har nå veiledet flere hundre grupper av legestudenter gjennom strevsomme og tidkrevende KLoK-oppgaver, og kan med sikkerhet si at utbyttet de får av å gjennomføre denne jobben i form av ferdigheter og holdninger, langt overgår enhver forelesning eller kurs. Ofte får vi høre noen år senere at nettopp KLoK-oppgaven var noe av det nyttigste de hadde gjort gjennom hele legestudiet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2019