Fylkeslegen var misfornøyd med to svar-ba OUS om oppklaring

I januar i år opprettet Fylkeslegen tilsynssak mot Oslo universitetssykehus (OUS) etter at Dagens Medisin i en rekke artikler hadde omtalt at klinikkleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS, Otto A. Smiseth, på kort varsel bestemte å stenge en PCI-lab på Ullevål. Konsekvensene ble at ventetiden for PCI-behandling ved Ullevål økte. En pasient fikk hjerteinfarkt som følge av lengre ventetid. Det er denne konkrete hendelsen som er bakgrunnen for tilsynssaken.

Behandling av pasienten berører to ulike klinikker og avdelinger ved OUS. Det er henholdsvis Hjerte-, lunge- og karklinikken (HLK), som er lokalisert både ved Rikshospitalet og Ullevål, og Medisinsk klinikk (MED), hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål. De to klinikkene har ulik oppfatning av hva som er skjedd. Derfor mente OUS det var nødvendig å sende begge forklaringene til fylkeslegen.

– Da det var ulike oppfatninger av den aktuelle driftssituasjonen, synes vi det var riktig at begge syn kom fram i tilbakemeldingen til Fylkesmannen, med en oppsummering fra meg, skriver fagdirektør Kjell Magne Tveit ved OUS via kommunikasjonsavdelingen i en epost til Dagens Medisin.

Og han skriver videre:

– Hjerte-, lunge og karklinikken (HLK) hevder i sin uttalelse at det hadde vært mulig å få inn flere elektive pasienter til behandling innen den reduserte kapasitet, mens Medisinsk klinikk mener dette var vanskelig med tilstrekkelig grad av forutsigbarhet og god logistikk ut fra deres driftssituasjon.

Skylder på hverandre
Stridens kjerne er primært om det var nødvendig å redusere antallet PCI-behandlinger ved Ullevål da en av tre PCI-laber ble stengt. Nei, mener klinikkleder Otto A. Smiseth og hans nærmeste medarbeidere ved HLK, Rikshospitalet og Ullevål. Det var Smiseth som tok beslutningen om å redusere antallet laber. Ja, mener klinikkleder Morten Mowe ved MED og avdelingsleder Sigrunn Halvorsen ved hjertemedisinsk avdeling, MED, Ullevål.

I brevet fra HLK til fylkeslegen heter det blant annet:

«Utsettelsen av angiografien var unødvendig. Hjerteinfarktet hos den aktuelle pasienten kunne trolig ha vært unngått hvis Hjertemedisinske avdeling hadde benyttet ledig kapasitet ved Angiolab Ullevål og LHL-klinikken. Det blir derfor misvisende å hevde at hjerteinfarktet hos denne pasienten var forårsaket av laboratoriestengningen».

Dette står i skarp kontrast til svaret fra Medisinsk klinikk. I deres brev til fylkeslegen heter det blant annet:

«Stengningen av en PCI-lab på Ullevål innebar en reduksjon på 33 prosent i antall PCI-laber i drift. For å sikre at Ullevål skulle ha tilstrekkelig angio/PCI-kapasitet til å ta hånd om alle ø-hjelp-pasientene som kommer, så vi oss nødt til å redusere inntaket av elektive pasienter».

Videre stilles det i brevet spørsmål ved om organiseringen av fagfeltet som deles mellom to klinikker, er optimal for god pasientbehandling av pasienter som trenger angiografi eller PCI-behandling ved OUS.

Ikke fornøyd – krever opprydding
– Vi var ikke fornøyd med redegjørelsene vi fikk fra OUS. Derfor ba vi om et møte hvor sykehuset måtte gi mer tydelige og ensartede svar. Det møtet hadde vi på tirsdag i denne uken, sier fylkeslege Jan Petter Odden hos Fylkesmannen i Oslo og Viken til Dagens Medisin.

Han reagerer spesielt på at to avdelinger som begge har en sentral rolle i utredning og behandling av hjertepasienter ved OUS, har motstridende virkelighetsoppfatninger.

– Min umiddelbare tanke da vi fikk det første svaret, er at foretaket må bli enig om en felles uttalelse og om hvordan dette faktisk er. Det er ledelsens ansvar, sier Odden.

Han legger til at det er høyst uvanlig at et og samme helseforetak sender to ulike svar som ikke henger sammen, men ønsker ikke å spekulere i om det kan gå på pasientsikkerheten løs.

Fylkeslegen mener helseforetaket må rydde opp.

– Når man er avhengig av flere klinikker for å drive forsvarlig behandling så må OUS ordne opp i dette, sier Odden.

Erkjenner dårlig dialog
– Vi synes at dialogen og informasjonen mellom de to avdelingene var for dårlig i forkant av nedtrekket i kapasitet og i forløpet av den aktuelle behandlingsperioden oktober–november 2018. Viktig for OUS-ledelsen er at pasientene får en medisinsk forsvarlig behandling, noe vi mener at de får. Det er etablert god dialog i det daglige mellom de to enhetene og i jevnlige samarbeidsmøter for å hindre at tilsvarende skal skje fremover, sier Kjell Magne Tveit.

I møtet tirsdag fikk fylkeslegen noe mer utfyllende svar.

– Administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus innrømmet og beklaget at denne prosessen var dårlig planlagt fra sykehusets side. Han opplyser nå at sykehuset har rutiner for samarbeid mellom de to klinikkene til vanlig, sier Odden i en kommentar til Dagens Medisin etter møtet.

Og han legger til:

– Vi ønsket at det skal komme et samlet svar fra OUS. Det fikk vi nå. Møtet var oppklarende og jeg er fornøyd med svarene som ble gitt, sier Odden.