Folkehelsesatsingen – et spill for galleriet
Den siste uken har vi vært vitner til hvordan en høyrestyrt regjering ønsker en mindre folkehelsevennlig politikk. De store pengene styres mot dyr sykehusmedisin og mer behandling, mens det brede folkehelsearbeidet skal finansieres med knapper og glansbilder.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Dag-Helge Rønnevik, samfunnsmedisiner i Haugesund
REGJERINGENS PRIORITERING innen folkehelse har aldri vært tydeligere enn da de denne uken la fram to stortingsmeldinger samtidig: Den ene fra en bortgjemt tequila-bar, den andre i en storslått lansering på Rikshospitalet. Men også det som fremsto som en planlagt og koordinert opptakt, var verdt å merke seg.
Fredag 5. april ble den nye folkehelsemeldingen lansert av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen på en bortgjemt tequila-bar. Det var knapt noen som brydde seg, for alle var opptatt av den nye stortingsmeldingen om helsenæringen, som ble lagt frem samtidig. Symbolikken med en folkehelsemelding som kom i skyggen av den nye helsenæringen, kunne ikke ha vært mer beskrivende: Pengene ligger i behandling av sykdom, ikke i folkehelse.
EN NY HISTORIE OM FOLKEHELSE. Tre dager tidligere deltok statssekretær Anne Grethe Erlandsen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en debatt om Helsepolitisk barometer 2019.
Barometeret viser at nordmenn har mer sykdomsangst enn noen gang, og alle er skjønt enige om at vi må bruke enda mer penger på helse. Erlandsen fortalte forsamlingen historien om at dyr sykehusmedisin er i ferd med å ta over for folkehelsearbeidet som den viktigste driveren for økt levealder i Norge.
TÅKELEGGING. Dagen etter publiserte Dagens Medisin en kronikk med folkehelseminister Åse Michaelsen som forfatter, der folkehelseinnsatsen ble tåkelagt ytterligere. Hun starter kronikken med å bejuble kommunene, og at det tross alt er i kommunene, der folk lever livene sine, at god helse skapes. Det naturlige ville ha vært at hun refererte til den brede folkehelseinnsatsen som foregår i alle sektorer, men det var de kommunale helse- og omsorgstjenestene hun siktet til.
Behandling og helsetjenester betyr altså mer enn forebygging og helsefremming når det gjelder å skape god helse. Så lang tid tok det før folkehelseministeren ble assisterende helseminister.
EN NY RETNING. Tar vi med regjeringens ønske om å systematisk bygge ned folkehelsearbeidet gjennom å gjøre «byråkrater» i FHI og Helsedirektoratet til fritt vilt, og heller bruke pengene til «flere varme hender», forstår vi hvordan det ligger an.
Symbolikken er tydelig: Pengene ligger i behandling av sykdom, ikke i folkehelse. Regjeringen skaper pasientens helsetjeneste, og snart er vi pasienter alle sammen
Helsedirektoratets kampanje «Bare du…» viser også at folkehelseinnsatsen har fått en ny retning: Strukturelle tiltak er ut, nå er det alle hver for seg som gjelder. Av et budsjett på over 250 milliarder kroner bruker Helse- og omsorgsdepartementet 0,2 prosent til folkehelsetiltak.
Mens sykehusbudsjettene økte med 11 milliarder fra 2018 til 2019 (til totalt 160 milliarder), ble det foreslått et to prosents kutt i de fra før knappe folkehelsemidlene. Kuttet rammet blant annet det mest spissede folkehelsetiltaket: «Program for folkehelsearbeid i kommunene».
Samlet sett bruker vi omtrent like mye på kongehuset som på spissede folkehelsetiltak; rundt 450 millioner kroner. Det sier vel sitt. Og desto mer ansvar legges i hendene på frivillig sektor.
NOEN GNIR SEG I HENDENE. Jo mer penger vi har, desto mer er vi villig til å bruke på helse. I kulissene smiler naturligvis de kommersielle/private aktørene fra øre til øre, og det gikk ikke mange timene fra meldingen om helsenæringen var lansert til Karita Bekkemellem la ut et blogginnlegg på vegne av legemiddelindustrien, om hvor store verdier de skaper.
Bekkemellem representerer en industri som tjener penger på medikalisering og sykeliggjøring av befolkningen. Ingen må være i tvil om at deres største interesse er at flest mulig skal bruke mest mulig medisiner, så lenge som mulig. «A cured patient is a lost customer»; sånn er det bare. Å tro noe annet, er som å tro at røykeindustrien ønsker å få folk til å slutte å røyke.
Om noen hender er varme nå, så er det Bekkemellems.
SPILL FOR GALLERIET. Det samlede budskapet den siste uken er ikke til å ta feil av. Den sittende regjeringen vil ha mer dyr sykehusmedisin og mindre folkehelseinnsats. Den nye folkehelsemeldingen ser ikke ut som noe annet enn spill for galleriet. Høyre og Frp ofrer folkehelsa på ideologiens alter – der individets frihet settes foran felles gode løsninger. Her skal innsatsen komme etter at folk har fått plager, ikke før. Og vi lures til å tro at det er bra for oss, ettersom vi tross alt skal kunne velge mellom hvilken behandling vi vil kjøpe oss.
Regjeringen er for alvor i ferd med å skape pasientens helsetjeneste, og snart er vi pasienter alle sammen.
Ingen oppgitte interessekonflikter
