Er det riktig at krybben er tom?

Gapet er stort mellom de politiske målsettingene i regjeringserklæringen og den senere utviklingen i Nye Metoder.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Andreas Berg

Innlegg: Andreas Berg, daglig leder og eier av Tailormade Consulting AS

DET ER BRED enighet om de norske prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad – samtidig som diskusjonene går heftig rundt hvordan disse kriteriene brukes i praksis i Nye Metoder.

Grunnet manglende åpenhet er det også stadig vanskeligere å forstå grunnlaget for beslutningene.

UROVEKKENDE. Beslutningsforum sa i 2018 nei til mer enn halvparten av de nye sykehusfinansierte innovative legemidlene som kom gjennom Nye Metoder. En del av dem blir finansiert ved et senere stadium – etter nye runder med prisforhandlinger med produsent. Dog er det urovekkende å se at tiden det tar for å ta i bruk nye innovasjoner for svært syke pasienter, ser ut til stadig å øke.

Dette er helt på tvers av regjeringens mål om raskere tilgang til innovative legemidler.

IKKE LETT Å FORSTÅ. «Når krybben er tom, bites hestene», sies det. Den senere tids debatt kan minne om dette. Beslutningsforum har til og med nå, for første gang, sagt nei på grunn av budsjettkonsekvenser.

Man diskuterer ofte som om helseforetakene er finansiert 100 prosent med en fast rammebevilgning, og at nye legemidler vil forskyve andre initiativ og aktiviteter. «Det finnes ikke frie midler», har jeg hørt flere ganger. Her er det noe fundamentalt jeg ikke skjønner:

  • Sykehusene i Norge finansieres 50 prosent som fast ramme og er 50 prosent aktivitetsbasert.
  • Bruk av sykehuslegemidler er listet blant slike aktiviteter, og mange legemidler har også egne inntektskoder for sykehusene.

Ser man på Statsbudsjettet for 2019, finner man følgende sitat under seksjon 2.1, helse og omsorg; «Aktivitetsvekst sykehus»: «Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2019 med 1350 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 prosent neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2018».

Tidsbruken for å ta i bruk nye innovasjoner for svært syke pasienter, ser ut til stadig å øke. Faktisk er det mer fòr i krybben enn før, hvis man bare gjennomfører de rette aktivitetene

INGEN TOM KRYBBE. Helseforetakene har fokus på å levere en bunnlinje på linje med private bedrifter. Det er bra.

Samtidig husker jeg godt fra tiden som daglig leder i et større selskap at det er to måter å levere bunnlinje på. Om man fikk noen uforutsette kostnader, måtte man enten kutte kostnader et annet sted, eller bruke ressursene annerledes, for å se om man kunne generere høyere inntekt slik at bunnlinjen fortsatt ble levert. Jeg forstår at de økte aktivitetsbaserte midlene til sykehusene ikke bare kan, eller skal, brukes på nye legemidler. Jeg savner bare dette elementet i debatten.

Krybben er ikke tom. Faktisk er det mer fòr i krybben enn før, hvis man bare gjennomfører de rette aktivitetene.

FRIGJØR RESSURSER. I tillegg er det slik at det hele tiden går legemidler ut av patent, medisiner som tidligere hadde høy kostnad. Anbud, trinnpris og andre faktorer gjør at helseforetakene på den måten hvert år frigjør store ressurser som kan benyttes til innovasjoner i pasientbehandlingen.

Gapet mellom de politiske målsettingene i regjeringserklæringen og den senere utviklingen i Nye Metoder er stort. Jeg håper dette innlegget kan være et bittelite bidrag i å påvirke debattens retning og fokus.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren har mer enn 25 års fartstid i legemiddelbransjen i Norge og internasjonalt. Han eier enmannsbedriften Tailormade Consulting AS, som tilbyr bedriftsrådgivning innen helseindustri i Norden.

Powered by Labrador CMS