ULIKT TILBUD: Det er stor variasjon i hvor mye kontakt kvinner har med spesialisthelsetjenesten i barseltiden. Foto: Getty Images

Store forskjeller i barselomsorg

Gravide får tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten under svangerskapet, men etter fødselen er den geografiske variasjonen stor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Vi ser at de fleste får et likt tilbud i svangerskapet, så det er en slående kontrast at oppfølgingen er veldig ulik i barseltiden. Det kan se ut til at oppfølgingen av mor og barn i barseltiden ikke er like høyt prioritert, eller like godt organisert, som oppfølgingen av mor og barn gjennom svangerskap og fødsel, sier prosjektleder Hanne Sigrun Byhring i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).

Senteret har utarbeidet «Helseatlas for fødselshjelp 2015-2017» som blant annet viser at det er stor variasjon i gravides kontakt med spesialisthelsetjenesten i de første seks ukene etter fødsel. Øverst ligger opptaksområdet Bergen. Over 60 prosent av alle fødende bosatt her hadde én eller flere polikliniske kontakter i barseltiden. På bunnen ligger opptaksområdet Stavanger, hvor under ti prosent av de fødende hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Tror ikke på store forskjeller

– Vi ser ikke noe som tyder på at det er stor forskjell i barselomsorgen i Helse Vest-området når det gjelder sykelighet og dødelighet, sier avdelingssjef Erik Andreas Torkildsen ved Kvinneklinikken på Stavanger universitetssjukehus om tallene.

– Mitt første inntrykk er at dette har en sammenheng med liggetid.

Torkildsen peker også på at det er ulik organisering når det gjelder barselomsorg, uten at det trenger å bety at tilbudet er dårligere.

– Retningslinjen for barselomsorg gir ikke klare føringer for hvem som gjør hva, så den kan organiseres på mange ulike måter, sier Torkildsen.

Også seksjonsoverlege Jørg Kessler ved Fødeseksjonen på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus peker på liggetid og organisering som forklaringer på variasjonen.

– Jeg tror det at vi har kortest liggetid, gjør at både kvinner og barn har behov for å komme tilbake til kontroll etterpå, sier Kessler.

Også han peker på at variasjon i tallene kan skyldes ulik ansvarfordeling mellom kommuner og sykehus, og viser til at Kvinneklinikken driver et eget prosjekt, kalt «Jordmor hjem», hvor kvinner får besøk av sykehusansatt jordmor innen et døgn.

Avviser sammenheng

Prosjektleder Byhring i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) avviser at ulik liggetid og ansvarsfordeling kan forklare de store forskjellene.

– Forskjellene i liggetid er ikke så store at vi tror de kan forklare hele forskjellen i bruk av poliklinikk, sier Byhring.

Hun oppgir også at sammenstilling av tall fra helseatlaset og statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ikke tyder på at det er en sammenheng mellom mye bruk av poliklinikk og lite bruk av kommunalt tilbud. De som bruker poliklinikk lite, har også sjelden kontakt med jordmor i kommunen.

I Helseatlaset oppgis det at noen av de polikliniske kontaktene som er registrert, inkluderer hjemmebesøk av sykehusansatt jordmor, og at dette særlig gjelder Bergen og «Jordmor hjem»-prosjektet, men ifølge forfatterne kan ikke prosjektet forklare den høye bruken av poliklinikk for barselkvinnene bosatt i opptaksområdet Bergen.

Peker fortsatt på liggetid

Etter å ha blitt opplyst om kommentarene fra Byhring, peker fortsatt lederne i Bergen og Stavanger på liggetiden.

– Erfaringsmessig har ikke vi opplevd store forskjeller i Helse Vest, men vi ser frem til at helseatlaset kommer slik at vi kan se om det stemmer, sier Torkelsen i Stavanger.

– Kan forskjellene skyldes under- eller overbehandling?

– Jeg tror ikke det. Vår erfaring er at det ikke er mer sykdom eller lyte hos familien i vår region.

Kessler ved Haukeland universitetssjukehus har ingen kommentar til kommentarene fra prosjektlederen bak helseatlaset, men holder på at han tror forklaringen er kort liggetid og fordeling av ansvar mellom sykehus og kommune.

Powered by Labrador CMS