Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ett norsk protonsenter er tilstrekkelig

Jeg argumenter gjerne for at det første norske protonsenteret legges til Bergen, men kun hvis det bevilges øremerkede midler til bare ett norsk protonsenter. 

Annons:
Olbjørn Harald Klepp

Kronikk: Olbjørn Harald Klepp, tidligere professor og avdelingsoverlege ved Kreftavdelingen i Trondheim og Ålesund

ETT MODERNE partikkelstråleanlegg i Norge vil ha rikelig kapasitet til å dekke både evidensbaserte rutine-indikasjoner og til realistisk forskningsomfang. Det er en åpenbar feilprioritering å bevilge et ekstra milliardanlegg bare for å helgardere ønsket om «at det skal forskes utenfor hovedstaden for å bedre stråleteterapien».

Jeg viser til et debattinnlegg i Dagens Medisin på nett fra Olav Dahl med kolleger 20. mars 2019.

MIN BEKYMRING. Forfatterne angir «Ingen oppgitte interessekonflikter». Dette faller på sin egen urimelighet, illustrert ved at forfatterne tillegger meg «bekymring for at det skal forskes også utenfor hovedstaden for å bedre stråleterapien».

Ja, som mangeårig praktisk forkjemper for bedret tilgang på god stråleterapi i Norge, er jeg bekymret for at politikere og byråkrater forledes til unødig investering av ellers strengt prioriterte gigakroner fra norsk helsevesen, bare for at en ellers seriøs interessegruppe i Bergen kan sikres egne forskningsambisjoner via et ekstra norsk protonsenter.

Min interessekonfliktfrie pensjoniststatus i denne betente saken var årsak til at jeg fulgte oppfordringer fra en rekke onkologkolleger, som naturlig nok ønsker skygge unna påregnelige vredesytringer fra O. Dahl et al.

GEVINST. Jeg kjenner selvsagt de faglige premissene for at partikkelstråling i flere situasjoner gir bedre dosefordeling enn fotonstråling. Og derved teoretisk sett bedre terapeutisk indeks, spesielt hos barn med nevrologiske kreftsvulster. For det store gross av «vanlige dødelige kreftformer», eksempelvis glioblastoma-hjernesvulst hos voksne, samt prostatakreft, brystkreft, lungekreft etc, er det ikke gitt at optimalisert partikkelbestråling gir klinisk viktige mergevinster, som står i forhold til de formidable ekstrakostnader og sentralisering som partikkelstråling innebærer.

Dahl og medforfattere peker korrekt på at cisplatinbasert kjemoterapi raskt ble tatt i bruk i Norge, kun på bakgrunn av en tidlig fase 2-studie. Ja, men i akkurat det sjeldne terapeutiske kvantespranget ble det fort åpenbart for erfarne klinikere at det forelå en helbredelsesgevinst to–tre ganger bedre enn eksisterende behandling for en livstruende sykdom hos unge menn. Cisplatin var til overmål billig, og behandlingen enkel, når man først fikk tilgang på det.

Den videre optimalisering av cisplatinbasert kjemoterapi ved testikkelkreft ble for øvrig i stor grad basert på randomiserte kliniske fase 3-studier.

GJENNOMBRUDD. Hvilke fase 2-studier av partikkelbestråling antyder per i dag lignende kliniske terapigjennombrudd som ikke kan dekkes av ett første anlegg i Norge??

“Å bevilge flere tusen millioner kroner til to norske protonsentra, bare for å helgardere mot at en interessegruppe i Bergen kan slippe å overbevise regionale og nasjonale myndigheter om at de kan gi det beste norske tilbudet, blir for drøyt”

Ja, det er nå klart at moderne – fotonbasert – stråleterapi gir solid overlevelsesgevinst og forholdsvis moderate bivirkninger for pasienter med intermediær og høyrisiko lokalisert prostatakreft. Men dette ble først anerkjent som god, evidensbasert medisin etter publisering av tre store internasjonale randomiserte kliniske studier, hvorav den norsk-svenske SPCG-7 studien var den første. I all beskjedenhet med undertegnede som andreforfatter.

Protonstråling har eksempelvis også vært utprøvd ved prostatakreft – i over 40 år. Teoretisk og doseplanmessig sett byr protoner på fordeler fremfor fotonstråling også mot prostata og bekken. Men fortsatt viser vel kliniske resultater at protonbestråling mot prostatakreft i beste fall ikke er dårligere enn moderne fotonbasert stråleterapi?

ETT ER NOK. Rask PubMed-oversikt gir hundrevis referanser til «promising» klinisk effekt av protonstråling ved en del vanlige krefttilstander. De fleste forfattere angir imidlertid med rette at dette bør etterprøves med større, og kontrollerte kliniske studier.

Vitenskapelig sett er det etter min mening ikke edruelig grunnlag for evidensbasert utbygging av flere enn ett protonsenter i Norge. I hvert fall ikke i en første omgang. Dette ble som kjent også konklusjonen i en nylig omfattende utredning om protonbehandling i Canada. Til tross for mange ganger større landområde, befolkningsgrunnlag og forskningsaktivitet innen kreftbehandling, konkluderte kanadiske kolleger med at ett protonsenter var tilstrekkelig for hele dette store landet.

ØREMERKING. Rent personlig ser jeg mange gode argumenter for at et første norske protonsenter bør legges til Bergen. Og at Helse Sør-Øst vil få mer kostnadseffektiv tilgang på god kreftbehandling, kanskje også et bredere grunnlag for klinisk kreftforskning dersom man nå prioriterer linaker til to–tre sentre utenfor hovedstaden, fremfor et protonsenter der. Jeg argumenter gjerne faglig og strategisk for slik løsning. Men bare dersom Helse-Norge i første omgang bevilger øremerkede gigakroner til bare ett norsk protonsenter.

Å bevilge flere tusen millioner kroner til to norske protonsentra, bare for å helgardere mot at en interessegruppe i Bergen kan slippe å overbevise regionale og nasjonale myndigheter om at de kan gi det beste norske tilbudet, blir for drøyt. Både for en pensjonert forkjemper for god og rettferdig kreftbehandling i Norge, og for en stor majoritet av norske onkologer.

Interessekonflikter: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter, «bortsett fra en generell interesse for medisinske prioriteringsspørsmål».

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!