Virkninger og bivirkninger av Prioriteringsmeldingen

Tiden er overmoden for å evaluere virkninger og bivirkninger av Prioriteringsmeldingen. At pasientenes tilgang til ny legemiddelbehandling strupes, medfører en kostnad som synes å bli oversett.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Oddvar Solli

Kronikk: Oddvar Solli, Ph.D., samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge
Tor Frostelid, samfunnsøkonom og Market access & Governmental affairs director i AstraZeneca Norge.

I 2017 STILTE Stortinget seg samlet bak «Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering». Etter vår vurdering er intensjonen i Prioriteringsmeldingen fremtidsrettet og et godt grunnlag for en rettferdig helsetjeneste.

I prioriteringens navn er det etablert et svært omfattende system, som skal sikre at prioriteringskriteriene er oppfylt før ny behandling tas i bruk. Samtidig er ordningene som tidligere sørget for rask tilgang og individuelle vurderinger, avviklet.

ENDRINGENE. Under skisserer vi de vesentlige endringene etter Prioriteringsmeldingen.

  • Alle nye legemidler og indikasjoner skal metodevurderes og godkjennes av Beslutningsforum før de kan brukes i norske sykehus.
    n Individuell refusjon som «sikkerhetsventil» for tilgang til nye medisiner er tatt bort.
  • Legemiddelverket ble gitt større fullmakter til å ta avgjørelser for legemidler finansiert via Folketrygden. Imidlertid er finansieringsansvaret for en lang rekke terapiområder overført fra Folketrygd til sykehus.
  • «Nye Metoder» har vokst betydelig i størrelse med: Sekretariat for nye metoder, Bestillerforum og Beslutningsforum med tilhørende administrative enheter, flere saksbehandlere i Statens legemiddelverk (SLV), flere ansatte i Sykehusinnkjøp og spesialistgrupper.
  • Klagerett på helseøkonomiske vurderinger av legemidler er tatt bort.
  • Det er etablert nye grenser for betalingsvillighet for et godt leveår basert på beregninger av sykdommens alvorlighet.
Tor Frostelid

KONSEKVENSER. Alle nye legemidler og indikasjoner skal metodevurderes og gå gjennom hele prosessen for Nye metoder. Dette er svært tid- og ressurskrevende, og det er betimelig å stille spørsmålet om dette er hensiktsmessig, eller om man burde differensiere prosessene etter sakenes kompleksitet og betydning.
Beslutningsprosessen for metoder som finansieres av sykehusene, har blitt til en tidkrevende og uforutsigbar prosess med svært mange involverte parter og mange ledd.

Legemidler med data som ikke muliggjør et grunnlag for å vurdere om prioriteringskriteriene er oppfylt, stopper opp i systemet. Nye legemidler skal ikke brukes før det er tatt en beslutning i Beslutningsforum, og uten individuelle løsninger eller åpninger for pragmatisk tilnærming, mister pasientene muligheter til effektiv behandling.

UTEN KLAGEINSTANS. Legemiddelverkets metodevurderinger er åpne i form av at rapport legges ut på nettet. Det er imidlertid betenkelig at det ikke finnes noen klageinstans som kan bidra til kvalitetssikring og objektive vurderinger ved faglig uenighet.

Etter vår oppfatning synes grensen for hva samfunnet vil betale for et godt leveår, å være betraktelig senket. Det er innført et alvorlighetskriterium som implisitt medfører at eldre prioriteres ned. Operasjonaliseringen av alvorlighet som prioriteringskriterium gir betydelige forskjeller i betalingsvillighet, blant annet avhengig av når i livet sykdommen inntreffer på populasjonsnivå. Dette rammer noen pasienter og pasientgrupper svært hardt.

Premissene som lå til grunn for de nye grensene for betalingsvillighet, er endret, og oppdaterte tall bør benyttes for å unngå feilaktige prioriteringsbeslutninger.
Basert på erfaringene så langt synes det tydelig at systemet ikke er rigget for å møte en strøm av nye behandlinger innen kreft, sjeldne sykdommer og genterapi.

Så langt ser vi at systemet ikke er rigget for å møte en strøm av nye behandlinger innen kreft, sjeldne sykdommer og genterapi

VIRKNINGENE. Hva er virkningene og bivirkningene av Prioriteringsmeldingen? Den tilsiktede virkningen av alle endringene er et system der nye legemidler ikke tas i bruk før det er grundig vurdert om prioriteringskriteriene er oppfylt. Bivirkningen er at pasientenes tilgang til ny legemiddelbehandling strupes. Denne strupingen medfører en kostnad som synes å bli oversett.

Frem til nå har det vært begrenset debatt og engasjement å spore fra pasientforeninger, akademia og klinikere. Bivirkningene av Prioriteringsmeldingen har etter hvert blitt tydeligere, og kritikken tiltar. Vi ser stadig eksempler på at «ressurssterke» pasienter velger å betale selv for effektiv behandling når offentlig finansiering mangler. Frustrasjonen blant klinikere synes også å være økende når behandling som pasientene åpenbart vil kunne ha nytte av ikke kan tas i bruk.

HELSETAP. I 2018 ble det satt ny rekord med over 50 prosents «nei» til å ta nye behandlinger i bruk, og tid frem til pasientene får tilgang til ny behandling er økende. Kostnaden ved å vente på effektiv behandling er helsetap, og bæres av pasientene.

I Prioriteringsmeldingens forord lyder siste setning: «Uten et godt grunnlag for prioriteringer, kan vi ikke skape pasientens helsetjeneste». Spørsmålet er om man har klart å «skape pasientenes helsetjeneste»? Vi mener tiden er overmoden for å evaluere virkninger og bivirkninger av Prioriteringsmeldingen.

Interessekonflikt/disclaimer: Pfizer er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder». AstraZeneca er et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

Powered by Labrador CMS