Er åpenhet verdt prisen?

Åpenhet kan bidra til et overdrevent fokus på legemiddelpriser og medføre feilprioriteringer. Prisen må ses i sammenheng med andre kostnader og nytte av legemiddelet. Noen ganger er et bedre, men dyrere, legemiddel den beste prioriteringen – andre ganger ikke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Line Storesund Rondan

Kronikk: Line Storesund Rondan, avdelingsleder for samfunnskontakt og helseøkonomi i GSK
Anders Hansen, helseøkonom i GSK

DET POLITISKE ØNSKET om «åpne» legemiddelpriser er motivert av behovet for å synliggjøre og etterprøve prioriteringene i helsevesenet. Vi skjønner motivet, men mener at åpne priser i liten grad vil si om prioriteringen var god eller dårlig. I tillegg øker risikoen for at norske pasienter i enda mindre grad får rask tilgang til nye og bedre medisiner. Er da åpenhet verdt prisen?

GSK er et internasjonalt legemiddelfirma som selger legemidler og vaksiner i Norge. Åpenhet er et grunnleggende prinsipp for oss – enten det gjelder åpenhet om samarbeid med helsepersonell, støtte til pasientorganisasjoner eller offentliggjøring av studieresultater. Vi er også for åpenhet om priser så lenge det ikke har en negativ innvirkning på tilgang til legemidler og fortsatt belønner innovasjon.

Anders Hansen

Imidlertid er prisene som forventes av de norske helseforetakene, ofte så lave at åpne priser i Norge kan få konsekvenser for legemiddeltilgangen. Enhetspriser i anbud er ellers å anse som konkurransesensitiv informasjon, og vi ser ikke hvorfor innkjøp av legemidler skal vurderes annerledes enn andre offentlige innkjøp.

Les også: Pasienters rettigheter forutsetter åpenhet om medisinpriser

PRISPRESS. Behovet for konfidensielle priser har sitt utspring i vesentlig økt prispress på legemidler i Norge de senere årene. Vår erfaring er at prisene i Norge er lave sammenlignet med mange andre land i Europa, og dette utfordrer GSKs globale prismodell om prising etter landenes betalingsevne. Konkurransetilsynet har beskrevet noen av utfordringene av åpenhet, herunder at høye rabatter i Norge kan smitte over til andre land, noe som tilsier at legemiddelselskapene vil være mer tilbakeholdne med å gi rabatter i Norge.

Med konfidensielle priser kan vi likevel tilby de reduserte prisene som møter norske myndigheters betalingsvillighet. Med åpne priser er det derimot stor sannsynlighet for at prisene som tilbys, vil være høyere. Dermed tvinges Beslutningsforum til å avslå langt flere legemidler enn i dag slik at behandlingene ikke vil bli tilgjengelig for norske pasienter. Dersom tilgjengeligheten skal opprettholdes med åpne priser, må statens betalingsvillighet økes slik at høyere priser aksepteres. Det overrasker oss at mange som er skeptisk til legemiddelindustrien og dens profittmotiver, i denne saken forventer at legemiddelprodusentene vil sette lave og åpne priser i «lille Norge» foran hensynet til global inntjening.

Les også: Hvor ble det av åpenheten?

PRIORITERINGENE. Vi ønsker også større åpenhet om prioriteringene i helsevesenet. Avgjørelsene om offentlig finansiering av legemidler og andre helsetiltak, eksempelvis beslutningen om protonsentre, bør begrunnes i større grad enn i dag. Vi ønsker mer informasjon om blant annet sammenligningsgrunnlag, og mer detaljer om medisinske og økonomiske vurderinger som er utslagsgivende for avgjørelsen.

Vi tror imidlertid ikke pasienter, helsepersonell, journalister og politikere vil få svar på spørsmålet om riktige prioriteringer ved å få vite legemiddelprisen. Dette skyldes Stortingets føringer om at prisen som norske myndigheter er villig til å betale for et legemiddel, eller et annet helsetiltak, må baseres på en samlet vurdering av total ressursbruk: Legemiddelkostnader, sykehuskostnader, pleiekostnader, nytte (effekten av behandlingen) og alvorlighet (helsetapet). Disse elementene, herunder legemiddelprisen, oppsummeres i et «regnestykke» der kunnskap om helheten er nødvendig for å vurdere om prisen som tilbys bør aksepteres.

Vi ser ikke hvorfor innkjøp av legemidler skal vurderes annerledes enn andre offentlige innkjøp

OVERDEREVENT FOKUS. Dette blir fort ganske komplisert. Derfor har Statens legemiddelverk (SLV) fått det faglige ansvaret for vurderingen, og SLV bruker ofte lang tid på hver evaluering. Vi erkjenner at det er relativt få som er i stand til å etterprøve vurderingen, men det er slik det er bestemt ut ifra prioriteringskriteriene som Stortinget har vedtatt. Når «regnestykket» i realiteten er forbeholdt en begrenset leserskare, vil åpenhet om pris i liten grad gi informasjon som kan belyse og etterprøve prioriteringer i helsevesenet.

I lys av dette mener vi at åpenhet også kan føre til overdrevent fokus på legemiddelpriser og dermed medføre feil prioriteringer: Prisen må ses i sammenheng med både andre kostnader og nytte av legemiddelet. Noen ganger er et bedre, men dyrere, legemiddel den beste prioriteringen – andre ganger ikke.

Det kan virke som om noe av skepsisen til konfidensielle priser skyldes at legemiddelindustrien er positive til ordningen. Når vi foretrekker konfidensielle priser, er det for å kunne tilby priser som møter myndighetenes forventninger, slik at nye legemidler – mens de fortsatt er nye - kan tas i bruk også av norske pasienter.

Interessekonflikt/disclaimer: GlaxoSmithKline (GSK) er et internasjonalt legemiddelfirma som utvikler og markedsfører vaksiner og legemidler.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

Powered by Labrador CMS