Er du klar for Nye metoder – versjon 2.0?

Vi trenger en felles dugnad for å få til bærekraftige løsninger for alle parter – der pasienten er i sentrum tuftet på dialog og samhandling og med fremtidens muligheter som mål. Er du klar for Nye metoder – versjon 2.0?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kristin Svanqvist

Kronikk: Kristin Svanqvist, leder for kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt i Amgen. Tidligere enhetsleder i Legemiddelverket med ansvar for metodevurderinger av legemidler

I EN ÅRREKKE har myndighetenes ønske vært «én nasjonal vei inn» for offentlig finansiering av legemidler. I blåreseptordningen har beslutningene lenge vært tuftet på forskriftsfestede kriterier som alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet. Legemidler til bruk på sykehus hadde derimot ingen nasjonal beslutningsstruktur tidligere, og ingen krav til vurderinger om prioriteringskriterer var oppfylt. Det kunne oppfattes som om postkoden og økonomien til det enkelte sykehus var avgjørende for om man fikk det nye legemidlet eller ikke. Sånn kunne det ikke være, og startskuddet for «en vei inn» gikk våren 2009.

I januar 2013 lanserte helseministeren systemet for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Systemet ble senere kalt Nye metoder. Mest mulig helse for hver krone, tuftet på prioriteringskriterier fastsatt av Stortinget, var hovedformålet. Fire år med planlegging og seks år med drift har gått. Vi går inn i et tiårsjubileum der refleksjon rundt måloppnåelse og videre utvikling bør inngå.

MÅLENE. I 2013 ble følgende mål for Nye metoder satt:

  • Gi pasienter trygghet for at de metoder som innføres er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet
  • understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder
  • demonstrere merverdien av nye metoder sammenliknet med eksisterende behandling
  • bidra til at metoder som ikke lenger anses å være tilfredsstillende blir utfaset
  • fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for beslutninger, prioriteringer og ressursbruk
  • tydeliggjøre og understøtte beslutningsprosesser og -nivåer, og
  • gi transparente beslutninger.

Mediedekning av av nye metoder har vist at det er behov for tydelige prioriteringer gitt knappe budsjetter. Utredningsinstanser, innkjøpere og beslutningstakere har stått sammen og vist at de er villig til å bruke ressursene i tråd med Stortingets prioriteringskriterier. Målet om store rabatter og besparelser for sykehusene har så langt gitt ønskede resultater, men er det nok?

AVSLAG OG KØER. I 2018 fikk mer enn halvparten av alle beslutninger avslag. Køen av nye legemidler som er til vurdering, vokser seg faretruende høy – og vil fortsette å vokse om ikke noe skjer. Gitt europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) ble 84 nye legemidler godkjent i 2018.

Det er grunn til å tro at omfanget av nye legemidler ikke vil bli mindre fremover. Legemiddelverket oppgir at de venter på dokumentasjon fra industrien i 95 saker. Videre er 35 saker under utredning.

Tiden det tar fra en metodevurdering starter til beslutning tas, er lang – og veldig mye lenger enn ambisjonen om 180 dager (4). Bidrar Nye metoder til rask tilgang av nye legemidler?

NYTENKING. Jeg vil derfor løfte frem noen områder der nytenking og revitalisering kan være nøkkelen til suksess.

  • Metodevurdering – behov for ny metodikk som er tilpasset nye behandlingsmåter?
  • differensierte metodevurderinger for å få saksbehandlingstiden ned
  • midlertidige beslutninger som forutsetter norske kliniske data for videre finansiering
  • nye anskaffelsesstrategier som også inkluderer nye rabattstrukturer
  • dialog mellom alle parter inkludert leverandørene.

UTFORDRINGSBILDET. La meg begynne med behovet for dialog. Å løse utfordringer om samhandling, eller mangel på sådan, er sjelden en god idé å ta via mediene. Likevel blir dette løsningen når dører oppleves som stengte, når endringer i anskaffelsesstrategier skjer brått, beslutningsgrunnlag forsvinner, saksbehandlingstidene øker i takt med frustrasjonene og behov for endringer er et fremmedord.

Alle legemidler vurderes likt. Dette tar tid. Det må være rom for mer differensierte vurderingsløp. Jeg maner til dugnad for dialog og reell samhandling mellom alle aktører

Jeg maner derfor til en dugnad for dialog og reell samhandling mellom alle aktører. Først da kan vi finne løsninger som gagner pasientene. Metodevurderingene er motoren i systemet og viser verdien av det nye legemidlet, samt hva vi bør betale. De danner grunnlaget for prisforhandlinger og innkjøpsstrategier og kan ses på som nøkkelen for tilgang.

TEMPOET. Legemiddelverkets metodevurderinger er grundige, gode – og tuftet internasjonal metodikk. Det er stor tillit til metodevurderingene, men det går for sakte. Alle legemidler vurderes likt, men kan differensierte vurderingsløp være et alternativ? Noen ganger kan pris være eneste kriterium og anbud løsningen, mens andre ganger er det behov for en større og mer omfattende analyse der prioriteringskriteriene alvorlighet, nytte og resurs utredes nøye.

Legemiddelutvikling går raskt. De regulatoriske myndigheter som gir markedsføringstillatelser, utvikler nye løp og godkjenningsprosesser i tråd med dette. På samme måte bør derfor metodikk og prosesser for metodevurderinger utvikles i samme tempo. Metodikk og de legemiddeløkonomiske retningslinjene som benyttes, har i hovedsak vært de samme i mer enn 20 år. Dagens legemidler betegnes som persontilpasset, er målrettet og virker spesifikt inn på den aktuelle sykdomstilstanden og skiller seg vesentlig fra legemidler lansert på 1980 og 90-tallet.

OPPGRADERING! Utviklingen av nye legemidler, med nye angrepspunkter og muligheter, vil gi samfunnet mer helse, men først etter at de er tatt i bruk. For å få til dette, synes det å være åpenbart at Nye metoder må videreutvikles og oppgraderes. I en videreutvikling av Nye metoder synes behovet for nye anskaffelsesstrategier og rabattstrukturer å være sentralt. Sentralt fordi tilgang gir muligheter til bedre data, mer helse og pasientsikkerhet. Dette fordi tilgang sikrer at Norge får være med i videre utvikling av nye legemidler og deltakelse i fremtidige kliniske utprøvninger. For som kjent henger alt sammen med alt.

Rekken av utfordringer er lang, og jeg oppfordrer til en felles dugnad med mål om å få til bærekraftige løsninger for alle parter – der pasienten er i sentrum tuftet på dialog og samhandling – og med fremtidens muligheter som mål.

Er du klar for Nye metoder versjon 2.0?

Referanser: Se www.dagensmedisin.no/debatt

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

Powered by Labrador CMS