Hvorfor nøler fastleger med videokonsultasjoner?

Både Legeforeningen, myndigheter og pasientorganisasjoner ønsker videokonsultasjoner velkommen. Hva stanser norske fastleger fra å tilby videokonsultasjoner – og hva risikerer vi når de avventer?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ida Aalen

Kronikk: Ida Aalen, produktsjef i Confrere og medieviter
Svein Willassen, daglig leder i Confrere og Ph.D. i Digital Forensics

I SNART TRE år har det vært mulig for fastlegene å bruke en takst for videokonsultasjon. Temaet har fått ny aktualitet etter at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse publiserte sin rapport om videokonsultasjoner i januar. Direktoratene anbefaler en rekke insentiver og reguleringer for å få flere fastleger til å ta video i bruk.

POSITIVT FRA LEGEFORENINGEN. I Dagens Medisin har det rast en heftig debatt om de såkalte videolegene. De steile frontene har etterlatt et inntrykk av at kombinasjonen video og leger er problematisk i seg selv. Men Legeforeningen er positiv til bruken av videokonsultasjon i fastlegepraksisen.

Svein Willassen

Under fagutvalget NUFAs samling i januar 2019 avsluttet leder Petter Brelin i Norsk Forening for allmennmedisin (NFA) sin presentasjon med: «Jeg er optimist». NFA-lederen mener det er realistisk at alle fastleger skal kunne begynne med videokonsultasjoner fra 1. september 2019. – Video er et nyttig når det brukes på riktig måte, understreket Brelin.

Også Egil Johannesen fra Legeforeningens IT-utvalg er optimistisk: «Jeg har nå siden før jul tatt i bruk videokonsultasjon. Begynner å få litt erfaring og synes dette er spennende», sa han under et seminar om video og fastleger på Skatten 17. januar i år.

BEKYMRINGENE. Mange av de faglige bekymringene rundt videoleger handler om at de er private aktører som i mangel av en fysisk klinikk enten vil belaste spesialisthelsetjeneste og legevakt – eller la være å gjøre nødvendige fysiske undersøkelser. De har heller ikke en etablert relasjon til pasienten.

Dette gjelder ikke når man snakker med fastlegen over video. Om en fastlege tenker at en pasient de snakker med på video, bør ta en blodprøve, kan de be pasienten komme til kontoret.

INGEN ERSTATNING. Videokonsultasjoner skal selvsagt ikke være en erstatning for fysiske undersøkelser. Men mange konsultasjoner kan gjerne foretas med video uten at det går utover den medisinske forsvarligheten, eksempelvis:

• Oppfølging, veiledning og forebygging, eksempelvis ved kronisk sykdom eller psykisk sykdom.
• Spørsmål om resepter, medisiner og bivirkninger.
• Pasienter med dårlig allmenntilstand, lang reisevei eller krevende livssituasjon.
• Holde pasienter med stor smittefare unna legekontoret.
• Som erstatning for telefon.
• Som erstatning for skriftlig e-konsultasjon.
• Tverrfaglig samarbeid og koordinering.

LAVERE TERSKEL? Videokonsultasjoner er altså verdifulle for langt flere enn dem som blir bekymret etter for mye googling. Under seminaret på Skatten fortalte Holly Ankjell fra Kreftforeningen om hva over 2000 kreftpasienter og pårørende har fortalt dem. Dette er én av tilbakemeldingene Ankjell delte: «Jeg bor et stykke unna sykehus og lege og det blir en del kontroller i løpet av året. Jeg må være mye borte fra jobben. Ofte har jeg time bare for å få høre om ting går greit, og de spør: Hvordan går det? Det er over på ti minutter, men jeg må bruke tre–fire timer på dette. Det hadde vært supert å ta det over skype eller annen videochat».

Den medisinske fagligheten vil være i gode hender hvis norske fastleger får styre utviklingen, men da må det skje før de private aktørene får for stor utbredelse

Videokonsultasjoner kan senke terskelen for å ta kontakt med fastlegen. Men Ankjell understreket at underbehandling er vel så kostbart for samfunnet som overbehandling. Det er særlig menn som oppsøker lege for sent, og Ankjells håp er at video kan bidra til at flere menn går til legen tidligere: Dette er noe du kan gjøre på et stillerom på jobb.

TIDSTYVERI? Fastlegene bryr seg om pasientenes ve og vel, og at det så langt er få fastleger som tilbyr videokonsultasjoner, handler på ingen måte om at de er uenige i perspektivene til Ankjell.

Den pågående fastlegekrisen er én av grunnene til at det ikke går så fort som direktoratene ønsker seg. Det er vanskelig å begynne med nye ting når man knapt rekker over dagens arbeidsoppgaver.

Men fastlegene som faktisk har tatt i bruk videokonsultasjon, opplever den ikke som en tidstyv. Under det nevnte seminaret fortalte fastlege Rune Steinum at «konsultasjonene er kortere, mer konsise og mer effektive». Dette støttes av funnene i rapporten.

FASTLEGENE HAR NØKKELEN. Norske allmennleger er langt fremme innen digitalisering, både sammenlignet med resten av verden og med resten av det norske helsevesenet. NFA er imidlertid skeptisk til direktoratenes forslag om å gjøre videokonsultasjoner obligatorisk fra 1. januar 2021. Foreningen mener fastlegene vil oppfatte det som tvang – og at det vil virke mot sin hensikt. Det kan nok stemme.

Men når fastlegene avventer, risikerer man at det er andre som får definere hvordan videokonsultasjoner tas i bruk i fastlegepraksisen. I disse dager er både rammevilkår og tekniske løsninger i ferd med å spikres.

Fastlegene sitter med nøkkelen til at videokonsultasjoner blir til gode for både pasienter og helsevesenet for øvrig. Den medisinske fagligheten vil være i gode hender hvis norske fastleger får styre utviklingen, men det må skje før de private aktørene får for stor utbredelse.

Interessekonflikt/disclaimer: Confrere AS er et oppstartselskap som utvikler en løsning for videokonsultasjoner for leger. Virksomheten har både fastleger og private helseaktører blant sine kunder.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2019

Powered by Labrador CMS