Antibiotika – dyrere å reparere enn å forebygge
Vi må utvikle nye antibiotika for å hindre at problemet ikke kommer ut av kontroll.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Alexander Åstrand, postdoktor ved Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo
ANTIBIOTIKA REGNES som den største medisinske oppdagelsen noensinne. Effektiv behandling av infeksjoner er hjørnesteinen i moderne medisin og med på å opprettholde vår moderne livsstil. Men nå trues effekten av disse vidundermedisinene av rask utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier.
Omtrent 700.000 mennesker dør hvert år av resistente bakterier, hvorav cirka 70 i Norge, og det er estimert at tallet kan stige til ti millioner i 2050, noe som vil koste samfunnet over 100 trillioner USD i tapt verdiskaping.
RISIKO OG KONSEKVENSER. Hvordan vi velger å bekjempe dette problemet, vil påvirke hva slags samfunn vi får i fremtiden. Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerer antibiotikaresistente bakterier som den største trusselen mot menneskers helse.
Det er ikke lett å tenke seg at små sår og rifter i huden kan føre til blodforgiftning, amputasjon og død, men slik kan det bli om ikke nye antibiotika utvikles. Moderne kreftbehandlinger og kirurgi vil også få mye høyere risiko siden det kreves antibiotika for å holde infeksjoner borte. Om lag 20 prosent av kreftpasienter dør av infeksjoner allerede i dag. Dette tallet kan komme til å stige mye så lenge ikke nye, og mer effektive, antibiotika blir utviklet.
TILTAK. Hvordan vi skal behandle pasienter fremover, påvirkes av beslutninger som tas nå. Det planlegges flere nye sykehus i Norge, blant annet i Drammen og i Oslo, og spørsmålet er om de er rustet for en fremtid med mye mer resistens. Da må det blant annet vurderes utelukkende bruk av enerom og ikke dobbeltrom/fellessrom, og antallet sengeplasser ved isolatavdelingene må kunne økes. Dette er et kostnadsspørsmål, men det er klart at det koster mindre å planlegge det inn nå enn å måtte endre etter at sykehuset er bygd.
Nesten alle de store legemiddelselskapene har solgt eller lagt ned sin forskning på nye antibiotika. Det lønner seg mer å utvikle andre legemidler
Norske leger har vært flinke til å redusere antibiotikabruken. Norge er et av få land i verden som har vedtatt å redusere mengden antibiotika som forskrives, men til tross for en nedgang i bruk av antibiotika, øker mengden resistente bakterier. Vi må derfor utvikle nye antibiotika for å hindre at problemet ikke kommer ut av kontroll. Det er ikke dermed snakk om ikke å redusere mengden antibiotika, men vi må kunne gjøre begge deler. For det er ikke noe tvil om at uten nye antibiotika, vil mengden resistente bakterier i Norge bare øke fremover.
PARADOKSET. Dessverre finnes det ingen målrettede ordninger for å finansiere forskning og utvikling av nye antibiotika i Norge. Det gjør at oppstartsbedrifter som ønsker å komme med nye antibiotika, må kjempe i motbakke for å sikre finansiering. Relativt små summer kunne ha gjort mye for å hjelpe på dette, og i tur vil utgiftene bli tjent inn igjen ved eksport og skatter på legemidler utviklet i Norge. Dette er et paradoks for det koster så mye mindre å utvikle nye antibiotika nå enn å måtte endre samfunnet når problemet først er her.
For vi må ha nye antibiotika. De siste 30 årene har det kun kommet to nye klasser med antibiotika på markedet og siden 2000 har kun tolv nye antibiotika blitt godkjent. Samtidig har nesten alle de store legemiddelselskapene solgt eller lagt ned sine forskningsavdelinger på nye antibiotika. For dem er det mer lønnsomt å utvikle andre typer legemidler.
RÅD TIL Å VENTE? Utvikling av nye antibiotika tar tid. Det vil ta mellom fem og ti år med utvikling til et produkt kan lanseres, i beste fall.
Det er synd hvis pengene først kommer når pasientene har begynt å dø og man må vente fem–ti år på en løsning.
Har vi råd til å vente?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019
